Åpenhjertig Inger Klippen om egen dysleksi

ÅPEN: Inger Klippen (H) forteller åpent at hun strever med skrivevansker. Nå vil hun at alle skolene i Sandnes skal rustes seg faglig for å kunne kalle seg dysleksivennlige. Foto: Frode Olsen

Ordførerkandidat Inger Klippen i Høyre forteller at hun er dyslektiker. Hun har et framtidig mål om at alle skoler i Sandnes skal bli dysleksivennlige.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 17.03.2019 kl 11:02

En åpenhjertig Inger Klippen forteller at hun strever med dysleksi. I likhet med statsminister Erna Solberg, har Klippen og rundt én million andre nordmenn, vanskeligheter med å sette ord riktig sammen på papiret.

– Jeg har det som er en ganske lett variant. Denne typen kalles visuelt betinget dysleksi. For meg er lesing uproblematisk, mens det å stave riktig er vanskeligere. Jeg ser ikke for meg hvordan ordene skal være. Det er faktisk lettere for meg å skrive tysk, for i det språket er uttalen og skriften temmelig likt. Engelsk er verre, sier Inger Klippen.

Våken norsklærer

Det var først i tredje klasse på videregående at en norsklærer tok problemstillingen opp med Inger Klippen.

– Hun påpekte at det var stor forskjell da jeg brukte PC hjemme, sammenlignet med det jeg leverte på skolen. Hun var også min engelsklærer, og i det faget oppdaget hun samme utfordring, forteller Klippen til Sandnesposten.

Det å leve med dysleksi er en utfordring. Det gjelder så vel for doktorer, som for barn fra tidlig skolealder. Inger Klippen strever med utfordringene i dagliglivet.

– Hver dag, og i alt jeg skrever, er jeg usikker på om jeg har skrevet noe feil, og ofte så har jeg faktisk det. Uten stavekontroll må jeg må ty til omformuleringer av setninger, eller bruke andre ord enn det jeg har lyst til, forteller fastlegen fra Hana.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HVERDAG:I en travel hverdag som politiker, lege og mor er det flere ganger daglig at Inger Klippen må utfordre sine skrivevansker. Under budsjettframleggingen på KinoKino kunne hun derimot stort sett lytte. Fra venstre: Thor Magne Seland, Inger Klippen og Kenny Rettore Foto: Andreas Kydland

Klippen forteller at hun valgte å studere medisin i Tyskland. Noe av årsaken har bakgrunn i at det språket er relativt likt i tale som i måten ordene skrives på.

– Under studietiden var hovedutfordringen å lære stavmåten til navnet på medisiner. Det finnes så uendelig mange navn som er vanskelige å lære. Men tysk er lettere å skrive. En annen fordel, er at deres språk har regler for det aller meste, sier hun.

Ingen skoler i Sandnes

Lese- og skrivevansker er den vanligste årsaken til spesialundervisning i norsk skole. I følge tall fra Dysleksi Norge har cirka fem prosent av Norges befolkning lese- og skrivevansker i så stor grad at det kvalifiserer for en dysleksidiagnose.

For å bli godkjent som dysleksivennlig skole, må man ha høy kompetanse og gode rutiner for å oppdage og følge opp elever med lese- og skrivevansker. Skolene kan da iverksette raske tiltak, kartlegging og registrering av alle elevenes leseferdigheter.

– I Sandnes finnes det ingen dysleksivennlige skoler, og det er generelt dårlig stilt i Rogaland, sier Inger Klippen.

I dag finnes det tre skoler i Rogaland som er dysleksivennlige:

  • 2015: Tryggheim ungdomsskole (Hå)
  • 2018: Tryggheim VGS (Hå)
  • 2018: Tu skule (Bryne)

– Jeg skal nå på landsmøte i Høyre, og der får vi heldigvis satt fokus på dette. Der ligger det inne et forslag i storresolusjon om velferd i kommuner og fylkeskommuner som lyder:

«Ha som mål at alle skoler skal være dyskalkuli-vennlige, og at de blir godkjent som «dysleksivennlige skoler»

– Med mitt utgangspunkt er dette viktig rent personlig, og noe jeg brenner for. Sandnes Høyre vil jobbe for at alle Sandnesskolene skal oppnå bedre p, sier Inger Klippen.

Dette er kriteriene som må oppfylles for at skolene kommer inn under kategorien:

  • At de har et inkluderende og aksepterende miljø.
  • At skolen har gode systemer og kompetanse for å finne elevene som har vansker.
  • At de kartlegger og registrerer alle elevenes leseferdigheter på en systematisk måte.
  • At de følger opp leseutviklingen hos de elevene som trenger det.
  • At de raskt inn fungerede tiltak
  • Er gode på å bruke mulighetene IKT gir.
  • At de sørger for at alle lærere har kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker, språkvansker og mattevansker.
  • At de er både små og store, i fattige og rike kommuner.
  • At de ikke har mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskap i system og skaper gode rutiner.
  • At de evner å se forbedringspotensial og har vilje til å endre praksis.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...