Astrid Elisabeth vil løse epilepsigåte

LØSER GÅTE: Astrid Elisabeth Mork-Jansson er i gang med forskning som kan hjelpe mange av dem som i dag ikke responderer på medisiner. Foto: Trond Eirik Olsen

Postdoktor Astrid Elisabeth Mork-Jansson (36) har selv epilepsi. Nå har hun startet opp et forskningsprosjekt der målet er å gjøre medikamentresistente epilepsipasienter anfallsfrie.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

FORSKNING: – Kort og litt enkelt sagt dreier dette seg om å utvikle et målrettet «kjøretøy» eller en bærer for målrettet transport av medikamenter over BBB (Blod-hjernebarreieren). Dette vil være med å forhindre anfall hos folk med epilepsi som i dag ikke responderer på medisin, sier Mork–Jansson om forskningsprosjektet hun nå er i gang med.

Får støtte

Prosjektet har vekket stor interesse i ulike forsknings- og fagmiljøer både innenlands og utenlands. For kort tid tilbake fikk hun innvilget 100.000 kroner fra Epilepsiforeningen til det unike prosjektet og nå har også teknologioverføringsbedriften Valide i Stavanger bidratt med støtte på 200.000 kroner til forsøk og 300.000 kroner til pantenteringsformål. I tillegg har hun to andre søknader inne hos Forskningsrådet.

– Jeg er utdannet molekylærbiolog og jobber til daglig på UiS i en midlertidig postdoktorstilling. Epilepsiprosjektet er noe jeg jobber med ved siden av og jeg er avhengig av solid støtte utenfra for å få dette til. Ikke minst til innkjøp av teknologi og nødvendige kjemikalier, sier hun og forteller at prosjektet er basert på egne interesser.

Brennende engasjement

Mork-Jansson fikk selv epilepsi da hun gikk på ungdomsskolen. Til forskjell fra den gruppen hun nå vil hjelpe har hun selv en type epilepsi som kan behandles med medisiner.

– Sammenlignet med eksempelvis kreft og alzheimer er det dessverre gjort liten grunnforskning på epilepsi, og for meg er det viktig å forstå sykdommen. Jeg har opparbeidet meg mye teoretisk og praktisk laboratoriekunnskap og vil bruke denne til å videreutvikle gode behandlingsmetoder, sier hun og fortsetter:

– Jeg fikk selv ideen til dette for et par år siden og du må gjerne kalle dette for mitt livslange prosjekt. Det er ikke få timers arbeid som er lagt ned og det er flott å registrere at flere nå ser verdien av dette.

Blodhjerne-barriære

Å forklare forskningsprosjektet helt enkelt er vanskelig for folk som ikke forstår den medisinske sjargongen, men ifølge Epilepsiforeningens egne nettesider er det sandnesforskeren vil gjøre å lage en nanobærer som er basert på strukturene som eksosomene har i kroppen. Et eksosom er en type vesikkel som kan sende signaler fra en celle over til en annen. Mork-Jansson vil lage syntetiske kopier av eksosomene og inkorporere Karbamazepin. Denne medisinen vil forhåpentlig kunne passere på blodsiden og inn på hjernesiden uten at medikamentet transporteres ut igjen. Dette er noe vanlig anti-epileptika ikke kan hos resistente.

– Epilepsi er i dag vanskelig å behandle på grunn av denne blodhjernebarriæren. Klarer vi å lage et nanokjøretøy som kan frakte medisiner over denne barriæren vil mye være løst, sier hun.

Økt livskvalitet

Ifølge Mork-Jansson er omlag 50 millioner mennesker rammet av epilepsi på verdensbasis. For en tredjedel av disse har epilepsimedisiner ingen effekt. Blir Mork-Janssons prosjekt en suksess vil det kunne være med på å revolusjonere mye i forhold til situasjonen for denne gruppen.

– Man vil kunne unngå innleggelser på sykehus og skader som er relatert til anfall. Det vil gi økt livskvalitet for mange som i dag sliter med sykdommen. Rent samfunnsøkonomisk vil det også komme til å bety mye da flere som i dag er uføretrygdet vil få reduserte symptomer og lettere komme tilbake i jobb, sier hun og fortsetter:

– Det fine med dette er at resultatene herfra også vil kunne brukes i andre hjernerelaterte sykdommer som eksempelvis alzheimer.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...