Sandnesposten A/S

Sandnesposten

Samlivsbloggen: Hvordan tilknytningstraumer påvirker våre relasjoner

SEXOLOG: Samlivsblogger Marte Andersen Jacobsen deler sine råd med Sandnespostens lesere hver 14. dag.

Hva skjer når gjensidigheten og tryggheten mellom barn og foreldre brytes?

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 12.05.2018 kl 20:27

SAMLIVSBLOGGEN: Se for deg en mor og en baby som ser på hverandre. Babyen smiler og moren responderer tilbake med det samme smilet. Slike opplevelser føles bra for barnet og resulterer i biologiske og psykologiske fordeler.

Dette fører igjen til at barn som vokser opp med foreldre der barnet har en opplevelse av at de blir møtt på sine følelser med gjensidighet vil bli trygge og kunne forvalte og være i kontakt med sine følelser. De vet da hvordan de kan møte og håndtere sine følelser. Det at barnet har en følelse av gjensidighet vil føre til at de vil forholde seg til andre mennesker uten unødvendig frykt, angst eller forsvar.

Men hva skjer når dette båndet brytes?

Ikke alle opplever gjensidigheten som beskrives over. En kan ha hatt en oppvekst der omsorgspersonene ikke har gitt barnet eller ungdommen trening i å forvalte sine følelser. Det kan være flere grunner til dette.

Uvitenhet eller manglende kontakt med egne følelser eller manglende positive opplevelser fra egen barndom kan være noen årsaker. Andre årsaker kan være at en eller begge foreldrene sliter med psykiske lidelser, man opplever dødsfall, man opplever å bli misbrukt seksuelt eller annen form for misbruk eller separasjon fra foreldrene av ulik årsaker. Disse tilknytningstraumene forårsaker smertefulle følelser i oss. Dette forgreiner seg inn i voksenlivet.

Hvis barnet kan forvalte smerten sammen med andre voksenpersoner, vil det fortsette å utvikle seg normalt og kunne ha nære relasjoner senere i livet. Men hvis barnet ikke klarer å behandle disse følelsene, vil barnet unngå følelsene sine og unngå å forhold seg til andre mennesker som utløser disse følelsene. Barnet vil da lide av angst for nærhet og intimitet.
Denne intense smerten kan også mobilisere til raseri rettet mot omsorgpersonen som ikke har møtt barnet følelsesmessig.

Når foreldrene ikke lenger kan hjelpe barnet med å forvalte sine følelser kan barnet ikke lenger være avhengig av foreldre. Barnet med det umodne sinnet må derved selv være avhengig av sin egen oppfatning i stedet. Sinne er smertefullt for barnet og barnet vil da prøve å kvitte seg med denne smerten med å fortrenge dette i det ubevisste.

Resultatet av denne fortrengningen blir da at en får komplekse følelser til kjærlighet, smerte, raseri, lengsel og skyldfølelse for raseriet. Når det ligger i det ubevisste så vil vi unngå personer som trigger oss. Dette er fordi at da må vi forvalte disse følelsene. Vi vil unngå personer og situasjoner som trigger oss og dette vil styre våre valg mer enn det vi ønsker. Dette forgreiner seg også inn i parforholdet. Ønsker du å gå dypere inn i tilknytningstraumer gjennom terapi, ta gjerne kontakt eller besøk min hjemmeside.

Marte Andersen Jacobsen fra Sandnes jobber som sexolog og har kontoradresse i Langgata.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...