Blogg: Da Jesus dro til himmelen

Navnet Kristi himmelfartsdag sier egentlig alt. Jesus ble gjenforenet med sin far etter at han sto opp fra de døde, men vet vi hva historien forteller, eller er dette en perfekt anledning til å pusse båt og stelle i hagen?

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 26.05.2017 kl 08:37

BLOGG: Det er torsdag, og for mange mennesker en helligdag som nytes som et kjærkomment øyeblikk til å avspasere fra en ellers travel hverdag.

En rød dag som forteller oss at vi kan kose oss med hyttenaboer, hagearbeid eller annen form for rekreasjon. Gud forby, noen drikker også alkohol.

Kristi himmelfartsdag er for veldig mange blitt til en dag som står i kalenderen med rød skrift, uten baktanke eller til ettertanke.

Jeg tør stå inne for den påstanden. Få bryr seg, andre takker historiebøkene for avbrekket.

De fleste borgere planlegger fornuftig nok til anledninger som byr seg. Det skulle bare mangle.

Til og med skolevesenet legger opp rutene etter Kristi himmelfartsdag. Det er faktisk påbudt ved norsk lov.

Med eller uten hijab må barna være hjemme.

Forteller de sine elever hvorfor de ikke skal på skolen denne dagen?.

På tross av å ha pratet med mange unge mennesker, lar jeg selvsagt tvilen komme læreplanen og det norske skolevesenet til gode.

Navnet Kristi himmelfartsdag sier tross alt det meste. Vi prater jo om våre verdier og syndenes forlatelse

Som alltid inntreffer helligdagen på en torsdag. Mange barne- og ungdomsskoler har av den grunn gitt fridag til elevene onsdagen i forveien, og på fredagen etter Kristi himmelfartsdag. Det er ikke skolevesenets skyld. Jeg er ikke ute etter noen. Kun en tanke.

Planleggingsdager kalles i alle fall dagene. Jeg er overbevist om at det planlegges, og det mener jeg, men for foresatte er dette et kjærkomment pust, og en deilig anledning til å ta tidenes langhelg. Uten Jesus og med ro, eller omvendt. Sånn er livet. Mange gir blanke i årsaken til fridagen . De aller fleste faktisk, men alle elsker ro.

Jeg står også inne for den påstanden.

Vi tar fri uten å tenke over årsaker og eventuelle verdier som skapte det norske samfunnet slik det fremstår i dag. Helt uavhengig av om hva vi synes om verdigrunnlaget. Tro er en ting, kunnskap er en annen.

Vi tar også fri om vi er motstandere av strukturen. Mennesker har en tendens til å flyte med strømmen. Var det også slik da Jesus levde, om han da levde?

Min far sa til meg ved en anledning: Lytt til de eldre, de har som oftest rett.

Min far siterte verken Bibelen eller andre bøker. Kun livserfaring. Rådet ga likevel mening, og det står sterkere for hver dag jeg lever. Hvordan er det slik at vise menn har gjenfortalt og skrevet om Jesus Kristus sitt relativt korte liv så vel at vi 2017 år senere stopper hele samfunnet?

De aller fleste voksne mennesker kjenner til at vi feirer jul fordi Jesus, etter historien ble født av jomfru Maria i en spartansk innredet stall for 2017 år siden.

Flere blir trolig svar skyldig på spørsmålet om dette skjedde i Betlehem eller Jerusalem, eller var det kanskje i Nasaret? Likevel kjøper vi julepresanger til postbud og fjerne slektninger vi knapt ser i hverdagen? Det er jo tradisjon!

Jeg kan ikke annet enn å sitere mennesker som har levd før meg. Hverken når det kommer til Jesus sitt fødested, eller om hvor menneskene ble skrevet inn i manntall, eller om det i det hele tatt har skjedd.

Kristi himmelfartsdag feires uansett fordi at denne dagen var da Jesus for opp til himmelriket. Nøyaktig 39 dager etter første påskedag. Med andre ord, da Jesus Kristus etter evangeliet av Lukas, gjenforente seg selv med sin far. Gud hadde nok planlagt dette, for mennesker har fraktet videre tesen i over 2000 år.

Høyst bemerkelsesverdig.

Om historien om Kristi himmelfartsdag og Jesus stemmer, vet vi først når vi dør. Når vi ligger i graven kan vi ikke fortelle. Livets største mysterium.

Det finnes kanskje likevel et lite journalistisk poeng i å gjøre folk nok interesserte til å undersøke litt om historien bak samfunnets verdier og levesett.

Noen finner det kanskje interessant i å søke opp synoder fra Granada-området på 300-tallet, mens andre betrakter dagen som en herlig fridag.

Om det stemmer at Jesus reiste til himmelen og møtte Gud, vites selvsagt ikke av andre enn prester og ateister.

Visste vi svaret, ville det muligens gått med en helligdag eller ti?

Med sannheten i hende hadde vi kanskje feiret Kristi himmelfartsdag på en kraftigere måte.

Da hadde kanskje fridagene vært flere.

Herren har svaret.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...