Sandnesposten A/S

Dette turområdet blir stadig mer gjørmete

GJØRME: Stadig flere turstier i det populære turområdet på Foss Eikeland blir seende slik ut. Mange av stiene som ikke er tilrettelagt for ridende, brukes av nettopp ridende samt syklister, selv om flere stier i området er tilrettelagt for nettopp hester. Foto: Andreas Kydland

Turgåer Kjellaug Pollestad er møkk lei ridehester, syklister og motorcrossykler i turløypene i skogen på Foss Eikeland. Nå ønsker hun tydelig skilting.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 23.12.2016 kl 21:19

– Det er egne ridestier i skogen, men de brukes knapt. Ridehestene bruker turløypene, noe som fører til at de blir om til gjørmestier, forteller Kjellaug Pollestad.

Hun er avhengig av å gå i ulendt terreng på stiene for å kunne gå på jobb grunnet leddgikt og er trolig blant de ivrigste turgåerne i området. Hun og mange andre har i flere år irritert seg stadig mer over hva som skjer i det populære turområdet.

For flere av turløypene i området framstår i dag som gjørmestier.

– Når hester og syklister bruker turstiene, blir underlaget opprevet. Når det så regner, blir underlaget skylt bort og det blir bare steiner igjen. For femten år siden så det ganske så annerledes ut, sier Pollestad.

Men hun mener dette ikke er bevisst hærverk, men uvitenhet på grunn av manglende skilting.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPPGITT: Turgåer Kjellaug Pollestad mener tydelig skilting, som forteller ridende hvilke deler av turområdet som er tilrettelagt for dem, må til. Foto: Andreas Kydland

Dytting og krangling

Hun forteller om flere opphetete diskusjoner mellom turgåere, ridende, syklister og motorcrossere som følge av situasjonen.

– Det har vært episoder av dytting og krangling mellom turgåere og ridende. Det er synd, for dette kunne vært løst veldig enkelt, sier hun.

For ingen skilt forteller de som ønsker å bruke turområdet om hvilke områder av skogen som er tilrettelagt for ridende eller syklende.

– Ridestiene gror igjen, for ingen bruker dem. Selv er jeg tidligere rider, og da måtte man ha terrengkort for å få ri i skogen. For å få terrengkort måtte man kurses. Men på et tidspunkt kom det inn mange nye aktører som gjorde akkurat som det passet dem og da avsluttet «Sandnes og Jæren Rideklubb» sine kurs for å få terrengkort da dette ikke hadde noen hensikt lenger.

Hun tror mye kunne vært løst gjennom nettopp skilting.

– Jeg har snakket med flere av rideskolene i området og bedt dem ta hensyn til turløypene og holde seg til de stiene som er tilrettelagt for ridende. Men de vet ikke hvilke deler av skogen dette gjelder, og det kan jeg forstå. Det er verken skilt eller andre typer for merking som forteller de ridende og syklende hvor de kan ferdes, sier hun.

Færre stier

Motorcrosser gjør trolig sitt til at stadig mer turstiene blir gjørme, mener den ivrige turgåeren.

– Friluftsloven sier klart og tydelig at motoriserte kjøretøy ikke har noe i tilrettelagte friluftsområder å gjøre. Den store frykten er at det skjer en ulykke dersom en rytter treffer en motorcrosser på en sti, sier Pollestad.

Ivrige turgåere har gjentatte ganger laget nye turstier de har håpt på å få ha i fred.

– Men gang etter gang blir de oppdaget og tatt i bruk av ridende og motorcrosser. Da tar det ikke lang tid før det som er flotte turstier blir om til gjørmehull. Ingen ønsker å vasse i gjørme på tur, sier Pollestad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SLITES UT: Dette hjulsporet går rett gjennom en gjørmete tursti i et område av skogen som ikke er tegnet inn som ridesti. Foto: Andreas Kydland

Kloss på industri

Hun håper tydelig skilting og merking kommer på plass, slik at turområdet i framtiden kan brukes av hester, syklister og gående i skjønn harmoni.

– Dette turområdet ligger kloss oppi industrien. Det er viktig at vi tar vare på dette fantastiske området, sier hun.

Kommunen vil gjøre det enda tydeligere

Torborg Berge i seksjon for idrett og friluftsliv i Sandnes kommune er enig i at skiltingen kan bli bedre i området.

– Dette ser ikke greit ut. Her var det mye erosjon og slitasje, sier Torborg Berge i seksjon for idrett og friluftsliv i Sandnes kommune når hun ser bildene av de gjørmete turstiene i skogen på Foss Eikeland.

Men hun legger til at friluftsloven i utgangspunktet ikke forbyr ridende å bruke turområdet og viser til følgende del av lovverket:

«I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen».

– Men jeg skjønner absolutt problemstillingen og vil ta dette med videre. Slik ting er nå, byr det på ekstra slitasje av underlag og ekstra driftsutgifter for kommunen. Det er absolutt i alles interesse om ridende bruker stiene som er tilrettelagt for nettopp riding.

Hun mener det finnes noe skilting i området som forteller hva som er tilrettelagt for ridende og ikke-ridende. Hun forteller også at det er på vei nye infotavler som skal gjøre det enda mer tydelig hvilke deler av turområdet som er for ridende og ikke-ridende. Kommunen henstiller de ridende til å holde seg til ridestiene.

– Samtidig er det viktig å huske på at også de ridende trenger områder de kan ferdes i. Hvis vi kan få flere grupper til å bruke området slik det er tenkt, vil det være det beste for alle brukergruppene. På den måten vil en unngå konflikter mellom ulike brukergrupper og stor slitasje på stier som er tiltenkt gående. Dersom konfliktnivået blir for høyt, må en kanskje vurdere å forby hest på enkelte stier og strekninger.

Hun er også klar på at motorisert ferdsel, i dette tilfelle ved crossykler, ikke er lovlig.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...