Leserbrev: Er Russland ein trussel mot Noreg?

TILLIT: Brevskrivarane tar til orde for tillitsbygging, ikkje avskrekking, mellom NATO og Russland. Her fra grensa mellom Noreg og Russland i Grense Jakobselv. Foto: Clemensfranz - Eige verk, CC BY 3.0.

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet vil ikkje at Noreg skal rusta opp som vern mot naboen i aust, skriv dei i dette lesarbrevet.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Menneska er både altfor smarte og for lite kloke. Dei har skapt dei utrulegaste tekniske innretningar, deriblant våpen. Men dei klarer ikkje organisera samfunnet godt og rettferdig, slik at ingen blir freista til å bruka desse drapsmaskinane. Det trengst tillit og samarbeid, men altfor ofte rår mistru og aggresjon.

Under “den kalde krigen” stod USA og NATO mot Sovjet og Warszawa-pakta. Kontakten mellom “leirane” var liten, mistrua stor. Framstillinga av motparten var negativ; dei hadde vond vilje og dreiv med propaganda, medan ein sjølv hadde god vilje og snakka sant. Mistrua førte til ei meiningslaus kapprusting. Nato-landa rusta opp fordi Warszawapakta-landa rusta opp, og omvendt.

Etter Sovjets og Warszawapaktas fall kom nokre tiår med avspenning, meir kontakt og samarbeid, m.a. i grenseområda våre i nord. Men nå begynner dessverre ordbruken å likna den gamle. USA og Nato ber medlemslanda auka militærbudsjetta til 2% av BNP (som vil svara til 8% av statsbudsjettet vårt), og forsvarsministeren lovar blidt at det skal me gjera. Det blir vist til “det nye trusselbildet”, utan at det blir teikna så klårt. Det einaste konkrete det blir snakka om, er at Russland har teke tilbake Krim og er involvert i Aust- Ukraina. Men at Russland tok tilbake Krim betyr vel ikkje nødvendigvis at det vil ta Norge? Det blir og vist til at Russland rustar opp, og det må derfor me og. Kvifor rustar Russland opp? Kanskje fordi me gjer det?

Ser me på styrkeforholdet mellom Russland og NATO, er det lettare å forstå at Russland vil rusta opp enn at me skal gjera det. NATO-landa sine militærutgifter er 14 gonger større enn Russlands. USA åleine brukar åtte gonger meir. Militært personell i Nato er 4,6 gonger fleire enn i Russland. Dessutan er Russlands BNP mindre enn Spanias, og NATO-land har 6 gonger fleire innbyggarar.

Ser me på kartet, er det forståeleg om Russland kjenner seg “innringa” av NATO. Mange tidlegare allierte er nå NATO-medlem. (Ingen blir vel ”snill” av å kjenna seg pressa opp i eit hjørne.) USA har m.a. plassert rakettsystem i Romania, NATO- soldatar er utplasserte i Baltikum og amerikanske soldatar er plasserte i Trøndelag.

Forsvarsministeren vil ha oss til å tru at det ikkje er noko endring i forsvars-/NATO-politikken vår. Men viktige prinsipp frå vår haldning til Sovjet er brotne. Vårt NATO-medlemskap skulle avskrekka Sovjet, men samtidig skulle me ikkje framstå som aggressive Derfor fekk me base-politikken, som slo fast at me ikkje skulle tillata utanlandske basar på norsk jord i fredstid. I tillegg vart hovudtyngda av forsvaret i nord lagt til Troms, ikkje til Finnmark. At dagens amerikanske soldatar skal skiftast ut med jamne mellomrom er bare eit tynt “fikenblad”; det framstår like fullt som ein base.
Kva kan bli konsekvensane av den nye opprustinga? Kan den øydeleggja Russlands økonomi (som Sovjets)? Eit evt. fattig og kaotisk Russland vil ikkje vera nokon trygg nabo. Me treng avspenning og tillitsbygging, ikkje opprusting og provokasjon.

Av styret i Internasjonal Kvinneliga for fred og frihet si Sandnes-avdeling, ved Ingegerd Austbø.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...