Fra sorpe til paradegate

1915: Midtparti av Langgata fotografert ca. 1915. Vi ser at både fortau, gatelys og rennesteiner er på plass, men ennå mangler brosteinen i gata. Fotoet er utlånt av Jærmuseet.

I dag er Langgata en fin og moderne handlegate. Desto vanskeligere er det kanskje å tenke seg at bulevarden som ble feiret i går en gang var kjent for å være en stinkende sørpe.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

BYHISTORIE: Da Sandnes ble et såkalt ladested i 1860, kunne strandstedet skilte med en lang og ganske smal hovedvei som gikk langs vestsiden av Gandsfjorden.

Denne ferdselsåren ble bygget i 1840-årene som en slags avlastning for Postveien som gikk over haug og hammer lengre inne i landet. Selve veilegemet var ikke mye å skryte av. På den siden av veien som vendte mot fjorden, ble det enten satt opp en lav gråsteinsmur eller lagt ned en steinvoll; på den andre siden ble det gravd og steinsatt ei grøft.

Søle og sørpe

Selve veien besto av en blanding av grus, småstein, singel, jord og leirmasse. Det er lett å tenke seg at dette veidekket kom til å by på store vansker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

1905: Langgata, rett nord for Krossen, fotografert i 1905. Bildet er utlånt av Jærmuseet.

Når det regnet, ble gata nærmest uframkommelig av søle og sørpe. Når det var tørt, føk leirstøvet rundt og la seg overalt samtidig som det satte seg fast i hals og hår. Selv om forholdene bedret seg utover mot slutten av 1800-tallet ble «sandnesorpå» viden kjent, og det manglet ikke på beiske kommentaren om forholdene.

Vi gjengir noen av disse for å vise at Langgata ikke alltid har vært den vakre «paradegata» og byens «ansikt» som den er i dag.

Vestlandet

Avisen Vestlandet skildret gaten slik, 7. februar 1887;

«Luftig og landlig er Sandnæs naar den ligger og koser sig i morgensolen. Med den indesluttede stavstille fjord foran blir man i ordentlig godt humør af å se paa den.

Derimod vil jeg ikke indestaa for, at humøret holder sig dersom man tager en tur gjennom den lange gade, ialdfald paa høstkanten. Verre velling kan man vanskelig finde. De borgere af Sandnæs har ialdfald ikke spilt kræfter paa gadens vedlikeholdelse. Det er simpelthen et stykke opkjørt gammel postvei – af trafikken forvandlet til bunnløs søle. At kjøbe galoger, kan det aldri blive tale om. Gaa bare tværs over gaden saa støber de seg om foten, gandske af sig selv …»

Stavanger Avis

Stavanger Avis omtalte gata slik 1. november 1889;

«Jeg kan begynde med Gaden. Gaden i Sandnes – der er kun en – er af de Ting man ikke glemmer naar man Engang har seet den efter et Par Dagers Regnveir. Dens Søle er blevet et Ordsprog. Sølen plasker, skvetter og sprøiter; den ligger tykk som en Grød eller flyder som en Velling. Slig er det i Regnveir, og det har vi som bekjent ofte.

Saa kommer Godveieret og saa begynder Gaden at stinke – en eiendommelig, men kraftig Stank, saa Folk skyndsomt trekker Vinduerne til. Naar den saa har stinket en Dag eller to, begynder den at støve et fint virvlende Støv, der trenger ind i Lungerne og ind i Huserne, sætter sig i Øienkrogerne og tager Plads i Øreaabningerne. Saa kommer som en befrielse Sydosten med regn og Gaden begynder forfra med Søle igjen.»

Stavanger Aftenblad

Stavanger Aftenblad var heller ikke særlig imponert. 16. november i 1900 lød omtalen til avisen slik;

«Sorpebyen .Nu er det jo snart ugjørlig at komme udenfor døren, uden man risikerer søle over skoene. Og det er ikke i udkantene eller i gader hvor udbygning foregaar. Nei, langt ifra! Var det ligt sig! Nei, midt i tykkeste byen i hver eneste gade, næsten. Straks det kommer en fremmed til byen, er det første udrob naturligvis dette; Fy, for en sølete by! Magen har jeg aldri sett fra Nordkapp til Lindesnæs! Det er den pure, skjøre sandhed. Men hvorfor skal vi ha det paa den vis …?»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KEISERLIG: «Keisergata» så ikke mye «keiserlig» ut omring 1910. Til venstre ser vi bloksene i Ganns, til høyre Gannspipa og Sandnes skole. Bildet er fra en bok om Sandnes ingeniørvesen av Lavold og Tornes.

I de første årene etter at gata var anlagt, fantes ikke skikkelige fortau. Folk tok seg fram langs veikanten så godt de kunne. I 1879 ble Sandnes Samlag opprettet. Det meste av øl- og vinsalget i Sandnes ble formidlet herfra, og noe av overskuddet ble brukt til å kjøpe skiferheller fra Hardanger. Disse ble lagt langs veikantens ene side og fungerte som fortau.

Stavanger Avis

Stavanger Avis skrev dette 1. november i 1889;

«For at hjelpe noget på Elendigheden har man i den sidste Tiden skaffet sig et Fortaug paa et Stykke af gaden og kun paa den ene side. Fortauget er smalt som et Strømpebaand, saa det maa være to meget tynde Personer, som skal kunne gaa paa Siden af hindanden paa det.

Men det er ikke godt at sige om det er bestemt for de gaaende. Det er i hvert Fald de staaende og kjørende som har taget det i besittelse. Flokke af Børn og Ungdom spærrer det, og Hesterne vil ogsaa nyde godt af en saa moderne Opfindelse som et Fortaug og finder sig gemytlig en Plads paa det, idet de tager det med stor Sindsro, som de spærer Veien for de stakkels Fotgjenger.»

Stavanger Aftenblad 2. september 1893

Stavanger Aftenblad fulgte opp 2. september 1893;

«… og saa som de fiffer op byen sin nu efterhvert. Indtil fortau paa begge sider hele den lange stranden herover; De begyndte med et lidet stykke først, sa smaadt at noen kalte det ”strømpeband”, men nu kan de svare paa denne vittighed; for her er det ligesaa gromt som i Stavanger …»

Rogalands Avis

Men Sandnes-sorpå var ikke glemt. Rogalands Avis den 2. mars 1956;

«Skolebestyrer Årnes kalte dem «strømpebånd». Pastor Alvik kalte dem «tåresteiner». Det fortelles at en av de tapreste øldrikkerne i Sandnes nektet å vike plassen på fortauet for en av byens notabiliteter med den begrunnelse at han hadde betalt og eide mer i fortauet enn ham …»

Naturlig nok opplevdes det som et stort framskritt da Langgata endelig ble brolagt i 1920-årene. Like naturlig stilnet klager og kommentarer om selve gateløpet. Brosteinen gjorde endelig hovedgata i byen presentabel, og det nye gatebelegget tålte både hest og kjøretøy av alle slag.

Verre var det da moten tilsa damesko med stiletthæl. Å bli sittende fast i broleggingen med hælen ble en mulighet noen ganske sikkert benyttet seg av, men ingen radikale endringer ble foretatt for å bøte på den saken, før i 2017.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...