Ber fylkesmannenom hjelp: Han har søkt om løsrivelse fra Nye Sandnes

SØKNAD: – Det er ikke naturlig for oss å bli slått sammen med Sandnes. Vi vil heller til Strand, sier talsperson Fridtjov Thorsen Norland. Foto: Roar Larsen, Strandbuen

Med tidligere Forsand-ordfører Fridtjov Thorsen Norland i spissen, har innbyggerne på nordsiden av Lysefjorden har søkt fylkesmannen om grensejustering. De ønsker ikke å bli med til Nye Sandnes og vil i stedet til Strand.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

NYE SANDNES: Det har lenge vært klart at innbyggerne på nordsiden av Lysefjorden ikke ønsker å bli med på lasset når Stortinget i juni vedtar at Forsand blir slått sammen med Sandnes. De søkte om å få gjennomføre en folkeavstemning om dette, men fikk nei fra et politisk flertall i kommunestyret i Forsand.

Les også: Bygdene nord for Lysefjorden får ikke velge mellom Sandnes og Strand selv

Nå er en formell søknad om grensejustering overlevert til Fylkesmannen i Rogaland. I søknaden blir det vist til de rettene innbyggere og grunneiere har i henhold til Inndelingsloven.

– Alle som har skrevet under på søknaden, bor, har eiendom eller virksomhet i området. Det er dette området vi ønsker å få delt fra Nye Sandnes og lagt til Strand kommune, heter det videre.

– Sandnes unaturlig

Fridtjov Thorsen Norland er talsperson for grupperingen som ønsker å bli innlemmet i Strand. Han gjør det klart at synet hans deles av mange.

– Folk fra omtrent alle gardsnummer på nordsiden av Lysefjorden har signert på søknaden. Det har heller ikke vært vanskelig å få folk til å skrive under. De har vært ivrige som bare det, fastslår han.

I søknaden heter det at de mener det er unaturlig å bli en del av Sandnes kommune, all den tid de ligger så tett opptil Strand.

Som begrunnelse for søknaden, vises til at i de 35 årene som gikk fra vegen mellom Oanes og Jørpeland ble åpnet i 1962, og fram til Lysefjordbrua kom i 1997, hadde grendene på nordsiden av Lysfjorden mye nærmere kontakt med Strand på alle plan, enn resten av Forsand. Denne kontakten har ikke blitt mindre etter at bru og ny veg over Botsheia kom.

Det blir også trukket fram at man i dag har et bredt samarbeid med Strand og at innbyggerne finner det naturlig å bygge videre på dette. Eksempler er et felles handels-, arbeids- og boområde. Et felles politidistrikt, felles kirkesokn, felles lokalavis og en felles arena for kulturtilbud.

Videre minnes det om at Strand og Forsand hadde felles legevakt fram til 2016, et opplegg som fungerte godt for menneskene på nordsiden av fjorden. En legevakt med Sandnes fører til mye lengre reisetid.

Kortere veg

Det blir også minnet om at dersom ferjesambandet mellom Oanes og Lauvvik legges ned, vil folk fra Forsand måtte reise gjennom to andre kommuner for å komme til sitt eget kommunesenter. Dette finner de både unødvendig og unaturlig.

Uenigheten om hvilken vei Forsand skal gå, har skapt splid i kommunen. Ikke minst på sosiale medier har familien Thorsen Norland fått gjennomgå, flere ganger i form av usakligheter.

– Jeg forventer at det blir tungt også videre. Det har virket som om vi ikke har lov til å mene noe annet enn å slå oss sammen med Sandnes. Det har ofte vært surt på nettet, men vi velger å bruke saklige argumenter som vårt svar. Det er selvsagt ikke kjekt å oppleve det vi har opplevd, men vi opplever et folkelig opprør i vårt nærområde og velger å kjempe for det vi tror er best, sier Fridtjov Thorsen Norland.

Både han og kona tilhører Senterpartiet, men understreker at dette ikke er en Sp-sak. Det dreier seg i stedet om hva innbyggerne mener tjener dem best, uavhengig av partitilhørighet.

Arnfinn Rosnes er prosessrettleder for kommunereformen hos Fylkesmannen i Rogaland. Han har tidligere uttalt til Strandbuen at når søknaden foreligger, så vil de først sjekke at den har en korrekt framstilling og inneholder de nødvendige kart.

Deretter vil saken bli sendt ut på høring til de berørte kommunene. I dette tilfellet vil det bety at både Strand, Forsand og trolig også Sandnes, får uttale seg. Så sendes saken til departementet for endelig avgjørelse.

Dette vil ventelig ta noe tid. Stortinget sier ja til Forsand og Sandnes i juni, og det kan vise seg å bli meget vanskelig at spørsmålet om grensejustering blir avgjort samtidig.

– Demokratisk rett

– Alle innbyggere har en demokratisk rett til å foreslå grensejusteringer i henhold til Inndelingsloven. Når det er sagt, vi har forhandlet om en kommunesammenslåing som selvsagt gjelder for hele kommunen, sier ordfører Bjarte Dagestad (H).

Han viser til at innbyggere som ønsker en slik justering, har to muligheter. Et innbyggerinitiativ og Inndelingsloven. Det første alternativet er forsøkt og nedstemt, dermed tar de neste mulighet i bruk.

– Jeg understreker at jeg ikke har sett eller hørt om den konkrete søknaden før du kontakter meg, men personlig er det uaktuelt å gå inn for en løsrivelse, presiserer han.

– En eventuell løsrivelse vil vel også gå ut over kommuneøkonomien i form av tapte kraftinntekter?

– Det har vi faktisk aldri regnet på, men dersom det innbefatter kraftinntekter, vil det selvsagt berøre kommuneøkonomien. Nå får vi avvente hva Fylkesmannen i Rogaland sier. Det er ikke alle grensejusteringer som går videre heller, sier Bjarte Dagestad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...