Samlivsbloggen: – Har du ereksjonssvikt?

SEXOLOG: Samlivsblogger Marte Andersen Jacobsen deler sine råd med Sandnespostens lesere hver 14. dag.

«Sliter du med at du ikke får den opp,» spør samlivsblogger Marte Andersen Jacobsen i denne ukens tekst.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2017 kl 09:10

SAMLIVSBLOGGEN: Ereksjonssvikt eller erektil dysfunksjon defineres som en vedvarende mangel på å bevare penis tilstrekkelig erigert til å kunne gjennomføre et vaginalt eller analt samleie. Dette problemet bør ha vært vedvarende i seks måneder for å definere det som en erektil dysfunksjon. Noen har også hørt om impotens som betyr total mangel på ereksjon, noe som vi ikke skal ta opp i denne artikkelen.

45-52 prosent av menn fra 40 til 70 år får større eller mindre grad problemer med ereksjonen. Av disse vil ca 10 prosent oppleve dette som et vedvarende problem. Det er mange grunner til det, enten psykisk eller fysisk. Det er viktig at du får avklart med legen om det er en fysisk grunn som forklarer ereksjonsproblemene, eller om de er av psykisk karakter.

Penis har en stor betydning for mannens opplevelse av mannlighet. Den skal helst bli stiv når man ønsker det og den skal opprettholdes stiv så lenge man ønsker det. Noen ganger er det nok at man faktisk bare ligger inntil hverandre og søker hudkontakt, nærhet, intimitet og ømhet for at mannen klarer å få ereksjonen tilbake. Det er viktig når man skal gå igjennom et behandlingsopplegg for ereksjonssvikt at partneren blir tatt med i behandlingen. Mange menn blir tause og føler at det ikke blir naturlig å snakke om dette med partneren. Men partneren er en viktig faktor for å snu situasjonen.

En av de viktigste faktorene til for å få dette til er at man har tilstrekkelig lyst og tenning. Flere opplever stress, depresjon og er veldig slitne. Dette kan være en årsak til at den seksuelle lysten blir mindre og følgelig at ereksjonen blir dårligere. Hos flere menn går også hormonet testosteronet ned. Testosteron er viktig for den seksuelle lysten.

Usunn livsstil kan gi deg potensproblemer. Flere undersøkelser har vist at røykere oftere får potensproblemer enn ikke-røykere. Også høyt inntak av alkohol kan gjøre deg impotent.

Noen medisiner kan også påvirke lysten. Medisiner kan ha seksuelle bivirkninger og påvirke både lysten og evnen din til å ha samleie. I tillegg kan enkelte få vansker med å få utløsning og orgasme. Det er vanskelig å si hvilke medisiner som kan gi deg potensproblemer. Ingen av oss er like, og alle påvirkes forskjellig av medisinen sin.

Men det er enkelte typer medisiner som gir seksuelle bivirkninger oftere enn andre. Blodtrykkssenkende medisiner: Mange hjertemedisiner har seksuelle bivirkninger. Særlig gjelder dette beta-blokkere, en medisin som brukes mot blant annet høyt blodtrykk, hjertesvikt og hjertekrampe (angina). Midler mot depresjon: Medisiner som påvirker hjernen og nervesystemet ditt kan gi potensproblemer, nedsatt seksuell lyst og problemer med å få utløsning. Potensproblemer kan skyldes både at hjernen ikke klarer å sende de riktige signalene og at nervenes evne til å styre blodstrømmen i penis blir dårligere. Midler mot magesår: En del magesårmedisiner kan føre til lavere seksuell lyst og problemer med å få ereksjon. Trolig skyldes dette at disse medisinene kan påvirke kjønnshormonene i kroppen din. Andre medisiner: Blant annet betennelsesdempende midler, midler mot høyt kolesterol, cellegift og medisiner mot epilepsi kan føre til potensproblemer.

Når alderen drar på får vi også flere sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk, høyt kolesterol, sykdommer som kan virke inn på blodforsyningen eller nerveimpulser i penis. Disse sykdommene kan gjøre at blodårene dine blir stive og får dårligere evne til å utvide seg. Dette gjør at penis ikke klarer å fange opp nok blod til å bygge opp en ereksjon. Får du ereksjon om natten, mens du ellers sliter med å få ereksjon tyder dette på at blodforsyningen og nerveimpulsene funger som den skal.

Endringer i nervesystemet kan også føre til erektil dysfunksjon. Diabetes, slag, multippel sklerose og skader i ryggraden kan ødelegge nervesystemets evne til å styre blodstrømmen i penis. I enkelte tilfeller kan også kirurgi gi nerveskader som kan føre til impotens.

Flere menn tyr til Viagra, Cialis og Levitra med varierende grad av suksess. For noen menn blir dette den store redningen mens andre føler at det er vanskelig å planlegge og at sexen ikke blir spontan når man må ta en tablett og planlegge det først. Noen prøver medikamentene til de har fått ereksjonen tilbake og så slutter de med dem etterpå. Men mange menn glemmer at forutsetningen for at disse preparatene skal fungere er at man faktisk har seksuell lyst. Det er derfor viktig at menn ikke bruker masse energi på å prøve å ha sex når de ikke er seksuelt tent.

Marte Andersen Jacobsen fra Sandnes jobber som sexolog og har kontoradresse i Langgata.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...