Historien om gamlekinoen

Da kinoen ble bygget, fikk den navnet 
rådhusteateret og var en av de flotteste i landet. Den hadde 648 sitteplasser. Nå er det hverken kino eller rådhus, men bygningen er fremdeles staselig. Foto: Andreas Kydland

I dag serverer vi del én av den fascinerende kino- (og rådhus-)historien i Sandnes.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 12.02.2017 kl 13:06

BYHISTORIE: I 1916 og 1917 sa bystyret i Sandnes flere ganger nei til å opprette kommunal kinematograf – av moralske og økonomiske grunner. På dette tidspunkt var det allerede etablert kino i mange andre byer. kinointeresserte startet da Sandnes selskapelige forening som hadde som formål å vise kinofilmer. Denne foreningen ble kalt «Aftenunderholdningsforeningen».

Den fikk fort hele 1600 medlemmer. Årskontingent var én krone for voksne og 50 øre for barn.

Foreningen leide lokaler i det nye Folkets Hus. Det var kjempeinteresse for filmvisningene. De hadde avtale med en som het Refsland, som hadde håndholdt filmutstyr. Inntektene ble delt 50-50 mellom foreningen og han som viste filmene.

Kommunal kinematograf

Da tok bystyret saken opp igjen 20. november 1917 og vedtok å etablere en kommunal kinematograf (flertall 13 mot 7).

Bystyret ville heller ha kommunal kontroll enn privat selskapelig forening. Vi kan kanskje se en parallell til Samlaget, det kommunale øl- og vinmonopol som ble etablert i 1879: «Hvis me fyst ska tillada fyll og umoral i byen, så ska me i alle fall sørga for at kommunen tjene på det». Pådriver for etableringen av kommunal kinematograf var Samson Stuland (svigersønn til Mauritz Kartevold). Styret besto av Samson Stuland, ordfører Enok Berge (avholdspartiet) og Daniel S. Langholm (AP).

Stuland ble kinosjef, en stilling han hadde helt til 1. mars 1941. Stuland satt også i bystyret for Venstre.

50 øre per billett

Åpningsforestillingen ble holdt 5. januar 1918 i leide lokaler i det nye Folkets Hus. Billettprisene var 50 øre for voksne og 25 øre for barn. Det ble stor suksess, så derfor ble det raskt vedtatt å bygge eget kinobygg på hjørnet Kirkegata/Øvre Jernbanevei. Senere kom Trygdekassebygget, og nå ligger Kebaben her.

Kinoen fikk navnet Gand Kino. Arkitekt var Gustav Helland og murmester Johan Sømme og byggmester Torger Hetland fikk oppdraget.

Gand Kino åpnet allerede 5. september 1918. Totalprisen for bygget var kr 86.500 kroner. Det var 224 sitteplasser og 176 ståplasser. Filmene var delt på to filmruller. Da trengtes det en pause for å bytte film.

Store overskudd

Dette kom godt med for de mange trengte blant publikum. Det fortelles at pausene ble godt benyttet langs gjerdet mot jernbanelinjen. Det var visst også stas å treffe en gul strek som var malt et stykke oppe på veggen. Jentene fant også en mulighet bak en busk i hagen til naboeiendommen (Kyllingstad/Raugstad – der Gamlaværket ligger i dag).

Den nye Gand Kino ble veldig populær og innfridde de dristigste forventninger økonomisk. Driften ga store overskudd som ble gitt til mange gode formål. 30. oktober 1931 var det lydfilmpremiere. Stor suksess. Besøket sprengte kapasiteten. Min onkel, Tor Rasmussen, som drev fiskebutikk i en mannsalder, fikk litt av et dilemma: Prisen for barnebillett var 25 øre, men farmor Kirsten, som var lite begeistret for innholdet i filmene, gav ham 50 øre hver gang han ikke gikk på kino.

Hva kostet det for Tor å gå på kino? Svaret er 75 øre. De 50 ørene er det som økonomene kaller alternativkost – altså det Tor gikk glipp av ved å gå på kino.

Ny kino

I slutten av 30-årene ble det mulig å få til en kombinasjonsløsning for å dekke kommunens behov for nye lokaler. Kommunen trengte nemlig nye kommunale kontorer til E-verket, biblioteket, rådhus og ny kino.

Dette ble kombinert i et flott nybygg på kommunens tomt i Storgata, mellom Torget og Olav Kyrres gate. Det ble oppnevnt en byggenemnd bestående av ordfører Gunvald Rasmussen, varaordfører Lars Øglænd, Ragnvald Kluge, byingeniør.

Egil Refsnes og kinosjef Samson Stuland, som også var kemner. Som arkitekt ble Helland og Brandsberg-Dahl valgt. Murmester Johan Sømme fikk igjen byggeoppdraget.

Grunnarbeidet startet høsten 1938, men krigen forsinket framdriften. Men Schanche Jonassen skriver: «Takket være særlig Gunvald Rasmussens innsats ble det så pass ferdig at det kunne innvies 1. februar 1941.

Mitraljøse på taket?

I slutten av 1941 trakk Gunnvald Rasmussen og Lars Øglænd seg og byen fikk nazi-ordfører. Gunvald Rasmussen var min morfar og jeg husker min mormor Jenny sa at de først måtte få ferdig rådhuset og den flotte kinoen før de trakk seg fra sine politiske verv. De kranglet også med ortskommandant major Simon som ville sette mitraljøsestilling på toppen av bygget.

Argumentene var at rådhusets tak ikke ville tåle en slik påkjenning og at sykehuset ville bli ekstra utsatt for å bli truffet ved luftangrep.

Historien om kinoen fortsetter om en uke!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...