Ingen vet om klimaendringene vil føre til mer av dette

SPREKK: I 1963 første utglidninger til sprekkdannelser i nedre del av området ved Rieber Thorsens eiendom. Det førte blant annet til at alle beboerne i Punkthuset ble evakuert. Foto: Privat

Sandnes er bokstavlig talt bygget på leire. Hvordan klimaendringer, med høyere vannstand, mer nedbør, og mer ekstremvær vil virke inn på grunnforholdene er foreløpig ukjent.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 20.06.2017 kl 20:19

KLIMA: Det er lenge siden sist, men opp gjennom historien har Sandnes fått periodevise påminnelser om at leiren, som mye av den opprinnelige industrien i byen var tuftet på, også kan medføre fare. Sist gang var i 1971 da det var bevegelser i byggefeltet bygget på gamle Ganns Teglverk. I 1963 var bevegelsene samme sted så kraftige at man fryktet at hele Punkthuset skulle skli ut i Gandsfjorden.

Det skjedde heldigvis aldri, blant annet fordi de nedre delene av området ble fylt igjen med masse, og fordi det ble etablert en drensbrønn. I over 40 år nå har grunnen i Sandnes holdt seg i ro, men i et notat fra 2016, skrevet av beredskapssjef Torbjørn Corneliussen og daværende miljøvernsjef Hans Ivar Sømme, kommer det fram at klimaendringer kan ha negative innvirkninger på grunnforholdene i kommunen.

Ukjente konsekvenser

I framtiden vil det bli mer nedbør, mer ekstremvær, og høyere havnivå i Sandnes. Og, som det heter i notatet, «kunnskapen om grunnforholdene og risikoen knyttet til disse er basert på historiske data og nedbørsstatistikk uten at konsekvensene av klimaendringene er lagt til grunn».

Derfor anbefaler notatet, som bærer tittelen «økt risiko for skred i Sandnes sentrum som følge av klimaendringer», at det blir gjort en grundig analyse av grunnforholdene og stabiliteten i disse, klimaendringene tatt i betraktning. På grunnlag av denne analysen skal det så utarbeides forholdsregler og andre tiltak som kan minske sjansene for skred, utglidning, eller svikt i løsmasser.

Saken fortsetter under bildet

FARE: De stipulerte linjene viser hvor store deler av Gannsområdet som sto i fare for å rase ut. Boligbyggelagets rekkehus ses litt til venstre for Punkthuset. Det var området nedenfor som hadde blitt gravd ut og som siden ble fylt igjen. Som man ser står Punkthuset noenlunde midt i området. Etter at faren var over ble det målt noen millimeters forskyvning i kjelleren i bygningen. Heisen gikk som normalt.

Gytje, leire, og kvikkleire

Notatet slår fast at det på begge sider av Ganddal og Gandsfjorden er grunnforhold som gir svak eller dårlig byggegrunn, og at grunnforholdene enkelte steder kan være ustabile med risiko for utglidning eller skred. I de lavereliggende delene av sentrum er det registrert lag med sterke innslag av gytje to til fem meter under bakken. Lenger ned er det også registrert tynnere lag av leire og kvikkleire. Også i indre del av Sandnes havn er det registrert gytjeavsetninger.

Ved alle de gamle leiruttakene, det vil si Graveren, Werslandsbanen, og Hove i øst, og Gann, Gamlaverket, Østrådt, Altona og Lura i vest, er det en viss fare for bevegelse. Flere steder har det også blitt etablert drensbrønner. For eksempel ble det etablert et dreneringssystem ved utbyggingen av Gravarslia II. Notatet slår fast at en generelt bør unngå graving i nedre del av leirtakene, og passe på at dreneringssystemene vedlikeholdes. Som nevnt har grunnen i Sandnes vært stabil i over 40 år. Dermed kan det være grunn til å tro at tiltakene så langt har vært gode nok. Men det er foreløpig et åpent spørsmål hvilke konsekvenser høyere vannstand, mer nedbør og ekstremvær kan få.

Treårig prosjekt

Derfor ønsker kommunen nå å gå inn i et treårig forskningssamarbeid med universitetet i Stavanger. Prosjektet skal gå over tre år, og utføres av en doktorgradsstipendiat ved senter for risikostyring og samfunssikkerhet. Utgiftene skal deles likt mellom universitetet i Stavanger og Sandnes kommune.

Saken fortsetter under bildet

INGEN KOMMENTAR: Beredskapssjef Torbjørn Corneliussen vil foreløpig ikke kommentere forskningsporsjektet. Foto: Håvard Ovesen

Sandnesposten har vært i kontakt med beredskapssjef Torbjørn Corneliussen, som foreløpig ikke ønsker å kommentere planene, med henvisning til at de har søkt støtte fra Forskningsrådet.

– Dette avklares til høsten, skriver Corneliusssen i en sms til Sandnesposten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...