Ingrid forsker på eksploderende vann i sommerferien

SPRENGSTOFF: Ingrid Fadnes Krantzmann viser fram vannet hun skal få til å eksplodere. Foto: Håvard Ovesen

Denne uken er 26 unge forskerspirer samlet på Stangeland skole. Da Sandnesposten kom på besøk, forsket de på eksploderende vann.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 30.06.2017 kl 18:33

REALFAG: Skolegården ved Stangeland skole er fylt med barn iført blå t-skjorter og vernebriller. Med jevne mellomrom høres telling, fulgt av begeistrete utrop når en plastbeholder inneholdende rødoransje veske går i luften og spruter innholdet utover skolegården.

– Det vi holder på med nå, er at vi blander konditorfarge med vann og en brusetablett. Så teller vi sekundene før det eksploderer, sier Ingrid Fadnes Krantzmann.

– Når vi blander vann med brusetabletter frigjør det CO2-gass. Den vil ut, og søker da å finne den letteste veien. Siden det er lokket, og ikke selve beholderen, løfter den dermed lokket og kommer seg ut, forklarer Max Christensen, før han plutselig blir usikker på om det er CO2 eller karbondioksid som frigjøres.

– Jeg husker ikke helt. Du må spørre professoren vår, sier han.

– Det glade kaos

«Professoren» er Morten Fredriksen fra Sola. Til daglig studerer han kybernetikk og robotikk ved NTNU i Trondheim. Nå har han, sammen med Sebastian Sandvik Finnesand, sommerjobb med å veilede 26 unge forskerspirer fra hele Sandnes.

– Det er det glade kaos, smiler Fredriksen, som er glad han har funnet en sommerjobb som ikke bare er relevant for studiene, men også givende.

Saken fortsetter under bildet

ENGASJERTE: Morten Fredriksen synes det er kjekt å se barn bli engasjert i realfag. Foto: Håvard Ovesen

– Vi gjør sykt mange kjekke eksperimenter. Det er gøy å se ungene bli engasjert i realfag, sier han.

De 26 barna fra Sandnes deltar på sommerskole i regi av Forskerfabrikken, en landsdekkende aktør som arbeider for at flere barn skal bli interesserte i naturfag. Sommerskolen er for alle barn som skal opp i 5., 6., eller 7. klasse til høsten.

– De trenger ikke å være så veldig flinke i alt. Så lenge de har det gøy, er det lett å bli engasjert, sier Fredriksen.

– Matte på en gøy måte

Max Christensen er en av de som har latt seg engasjere. Han skryter av Fredriksens evner som realfagsformidler.

– Jeg liker professoren vår som lærer oss matte på en gøy måte. Det er jo til vanlig ikke verdens mest interessante fag. Hvis du ser på de ringene bak deg, kan du se at han i går lærte oss hvordan atomer er oppbygd. Men i stedet for at vi hadde om det i klasserommet, gikk vi ut i skolegården og tegnet dem opp, forteller Christensen.

Saken fortsetter under bildet

UTE: Max Christensen trives med å lære realfag ute i skolegården. Foto: Håvard Ovesen

Også Ingrid Fadnes Krantzmann har latt seg engasjere, men om hun vil bli forsker når hun blir stor, er hun ennå ikke sikker på.

– Kanskje, smiler hun.

Men om hun ikke riktig vet hva hun vil bli når hun blir stor, vet Fadnes Krantzmann i alle fall hva hun vil gjøre av festlige forskeraktiviteter resten av uken.

– Jeg gleder meg veldig til kjemi med eksploderende såpebobler og å bygge en sugerørrakett, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...