Janne (41) fikk livet i gave to ganger

SØSKENKJÆRLIGHET: To ganger har Janne Koppergård (i midten) trengt ny nyre. Søstrene Brit Koppergård og 
Cecilie Johannesen har begge vært klare til å stille. Men siden Janne allerede har fått broren Helges nyre, ville ikke kroppen godta nyre fra en av søstrene. Foto: Andreas Dirdal Kydland

Da Janne Koppergård trengte nyredonor for andre gang, rakk begge søstrene opp hånden.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

– Det ble nærmest en kamp om hvem av oss som kunne få donere én av nyrene våre til Janne, sier søstrene Brit Koppergård og Cecilie Johannesen.

Søstrene var aldri i tvil. Dersom søsteren Janne kunne få én av deres nyrer, var de mer enn klare til å legge seg på operasjonsbordet.

Men Jannes kropp ville dessverre ikke være mottakelig for noen av søstrenes nyrer.

Grunnen til det er at hun i 2003 fikk operert inn en ny nyre fra sin bror Helge Koppergård og at kroppen hennes produserer antistoffer mot denne.

Men historien endte likevel så lykkelig som den kunne.

– Jeg har vært utrolig heldig. Det er rett og slett rått å se hvor bra det har gått. Alle tester er i dag enda bedre enn første gang jeg måtte få ny nyre, sier Janne Koppergård i dag med et stort smil.

Nyresvikt

Det er ingenting ved den energiske 41-åringen som tilsier at hun to ganger gjennom livet har opplevd nyresvikt og vært avhengig av å få ny nyre. For å forstå hvordan denne historien har fått en lykkelig slutt, skrur vi tiden noen år tilbake.

For i midten av 20-årene, nærmere bestemt høsten 2002, begynte Janne å merke at det var noe som ikke stemte. Den treningsglade damen, som ifølge seg selv ikke er kjent for å ligge på sofaen, merket at energinivået nokså raskt gikk fra å være høyt til å falle drastisk.

– Jeg var vant til å trene regelmessig og var generelt mye i aktivitet. Men plutselig opplevde jeg at jeg ble raskt trøtt og hadde lite overskudd i hverdagen. Noe var definitivt ikke som det skulle, sier Koppergård.

Hun oppsøkte lege som mistenkte at jernmangel kunne være årsaken til den plutselige nedgangen i energinivået.

– Så ble jeg sendt til sykehuset for en grundigere sjekk, og der kom det fram at nyrene mine var skrumpet inn. Jeg hadde rett og slett nyresvikt, forteller hun.

Hvorfor hun i så ung alder brått og brutalt fikk nyresvikt, vet hun ikke sikkert.

– Men i oppveksten har jeg flere ganger hatt både urinveisinfeksjoner og nyrebekkenbetennelse. Det kan ha vært medvirkende årsaker, sier hun.

Fikk nyre av broren

Det ble klart at hun var avhengig av å få en ny nyre. Aller best ville det være om det fantes en egnet donor i familien.

Med tre søsken - to søstre og en bror - var sjansene gode for å finne den perfekte nyrematchen i familien.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ALLE FIRE: Brit Koppergård, Janne Koppergård, Cecilie Johannesen og Helge 
Koppergård. Foto: Privat

– Det ble klart at den beste kandidaten ville være min bror Helge, som er åtte år eldre enn meg. Dermed fikk jeg våren 2003, etter sju måneder med dialyse, operert inn min brors nyre, forteller Janne.

Operasjonen gikk så godt som den kunne, og både Janne og broren Helge kunne fortsette sine liv uten komplikasjoner.

Her kunne historien endt med klisjeen «og så levde de lykkelig alle sine dager».

Tilbakefall

Men i 2017 begynte det igjen å skje saker og ting.

– Etter jeg fikk nyre fra min bror i 2003, har jeg hver tredje måned gått til kontroll for å se at alt er som det skal. I 2017 viste det seg at jeg på ny hadde svekket nyrefunksjon. Igjen trengte jeg ny nyre, forteller Janne.

I motsetning til i 2002, merket hun ikke selv at hun gradvis hadde blitt noe svakere. Dessuten avdekket trolig kontrollen nyresvikten før den virkelig kunne sette sitt preg på tilværelsen.

Igjen ble det spurt om det fantes potensielle donorer i familien.

– Både jeg og Cecilie sa ja uten betenkeligheter. Selvsagt ville vi hjelpe søsteren vår om vi kunne, sier Brit Koppergård.

Begge søstrene ble testet for å se om vevstypen deres matchet Jannes.

– Det gjorde den dessverre ikke. Kroppen min danner nemlig antistoffer mot mine søstres vevstype, siden jeg allerede har min brors nyre i kroppen, forteller Janne.

– Vi fikk sjokk da vi fikk beskjeden, sier Brit.

På venteliste

Dermed måtte Janne på venteliste og ble forespeilet opptil to års ventetid. Likevel ble hun bedt om å ha telefonen på seg til enhver tid.

– Men så fikk jeg i tillegg en mageinfeksjon og måtte vente til jeg var kvitt den før jeg kunne komme på listen. I november 2017 var nyrefunksjonen min nede i 12 prosent. I tillegg fikk jeg lav blodprosent. Den var nede i 6,4. Til sammenligning skal blodprosenten normalt ligge et sted rundt 12-13, sier Janne som gikk i full jobb på denne tiden.

I april i fjor var hun imidlertid «frisk» nok til å komme på listen for organdonasjon igjen. Hun regnet selv ikke med at det ble hennes tur før en gang i 2019, tidligst, men en dag i vinter mens hun var på jobb kom søster Brit nærmest løpende inn til henne på jobb.

– Jeg hadde nettopp spist lunsj og lagt telefonen tilbake i skapet. Sykehuset fikk med andre ord ikke tak i meg da de ringte for å fortelle at en donor hadde dukket opp, og at jeg måtte komme meg raskest mulig til Oslo for operasjon.

Søskenkjærlighet

Før Janne rakk å summe seg, hadde søstrene Brit og Cecilie ordnet fri fra sine arbeidsgivere, og de tre søstrene reiste få timer senere til Oslo. Ny nyre ble operert inn påfølgende morgen.

– Jeg er utrolig glad for at søstrene mine var med, sier Janne.

– Dersom hun hadde reist alene, hadde hun trolig gått og tenkt og grublet om alt dette for seg selv. Vi var der for henne og informerte venner og familie underveis, slik at Janne slapp å tenke på det, sier Cecilie.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ALLE FIRE: Brit Koppergård, Janne Koppergård, Cecilie Johannesen og Helge 
Koppergård. Foto: Privat

I dag er Janne hjemme igjen og godt i gang med opptreningen.

Nå ønsker hun sammen med sine to søstre å nå ut med deres historie.

– Derfor står vi alle tre på stand førstkommende lørdag på Kvadrat for Stiftelsen organdonasjon fra klokken 12 til 16 i området ved Vinmonopolet og Mester Grønn, sier Cecilie.

– Folk som har spørsmål knyttet til temaet organdonasjon er hjertelig velkomne til en prat, sier de tre søstrene.

– Stiftelsen organdonasjon jobber for å bedre tilgangen på organer transplantasjoner ved å informere om hvor viktig det er at vi tar stilling til organdonasjon mens vi lever, sier Janne.

Mangler donorer

Dessverre er det i dag mangel på organdonorer i Norge, selv om vi har blant de korteste ventelistene i verden. Ifølge nettsiden organdonasjon.no var 460 personer på venteliste per 31. desember 2018.

– Etter en liten nedgang i 2017, økte ventelistene igjen i fjor. Selv som stadig flere får hjelp gjennom organtransplantasjon, øker ventelistene raskere. Dette henger blant annet sammen med at medisinske fremskritt gjør at stadig flere pasientgrupper får tilbud om transplantasjon. Samtidig blir donorene eldre, færre dør i ulykker, og vi ser en økning i forekomst av livsstilssykdommer i befolkningen. Norge har blant de korteste ventetidene på et nytt organ i verden, står det på organdonasjon.no.

Søstrene Brit og Cecilie er uansett glade for at Janne har kommet seg trygt gjennom to runder med nyretransplantasjon.

Nå håper de enda flere tenker seg om og registrerer seg som organdonorer.

– Det har reddet søsteren vår to ganger, sier Brit og Cecilie.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...