Jeg forstår ikke at de våger

KRITISK: Forsand og Sandnes har alt hatt felles kommunestyremøte, men slett ikke alle liker det som er i ferd med å skje. «Prosessen frem mot gjennomføringen har vært så ufin at mange har valgt å ti stille. Selv lot jeg meg presse til taushet høsten 2015», skriver Inger Anita Merkesdal i dette debattinnlegget.

«Sandnestilhengerne hevder at flertallet av befolkningen i Forsand ønsker sammenslåing med Sandnes. Sannheten er at det vet vi faktisk ikke», skriver forsandbu Inger Anita Merkesdal i dette debattinnlegget.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 24.11.2017 kl 11:09

DEBATT: La det være helt klart; jeg er for en kommunesammenslåing. Men ikke basert på uredelighet og usannheter.

Jeg fatter ikke at mindretallet i Forsand, Sandnestilhengerne, våger å gjennomføre løpet de har lagt. Ser de ikke konsekvensene? Jeg fatter ikke at flertallet i Sandnes våger å ta imot Forsand. Har de noen som helst forståelse for hva de tar imot? Jeg fatter ikke at parti på Stortinget, som gikk til valg på frivillighet, vurderer å tvinge gjennom denne sammenslåingen. Stortingspolitikerne ble forledet en stund, men nå må de da vite nok til å forstå at dette er tvang?

Sandnestilhengerne hevder at sammenslåingen er et resultat av en grundig og langvarig prosess. Det er helt feil, og det vet de. De hevder i tillegg at flertallet av befolkningen i Forsand ønsker sammenslåing med Sandnes. Sannheten er at det vet vi faktisk ikke.

Dette er stygt, og styggere kan det bli.

Det var en flere år lang og grundig prosess knyttet til en mulig sammenslåing mellom Hjelmeland, Strand og Forsand. Den ble skrinlagt etter en innbyggerundersøkelse gjennomført av Ipsos MMI mai 2015. Resultatene var basert på til sammen 804 telefonintervjuer: 504 i Strand, 100 i Forsand kommune og 200 i Hjelmeland. Svarene var krystallklare:

  • 1: På spørsmål om en er for eller imot sammenslåingen mellom Strand, Forsand og Hjelmeland svarer 64 prosent i Forsand nei.
  • 2: På spørsmål om en er motstander av sammenslåingen fordi en ønsker at kommunen skal stå alene, eller om det er fordi en mener sammenslåing med andre kommuner er mer ønskelig, svarer 70 prosent at de ønsker at Forsand skal være en egen kommune.
  • 3: På spørsmål dersom en legger til grunn at Høgsfjordsambandet er borte, er du da for eller imot sammenslåing mellom Strand, Forsand og Hjelmeland? Da svarte 75 prosent at de vil bevare Forsand som egen kommune.

Et knusende flertall av de spurte er imot sammenslåingen, helt uansett. Derfor ble arbeidet lagt på is på forsommeren 2015. Hovedtema i kommunevalget høsten 2015 var for eller imot, eller kanskje enda mer; hvem er mest for opprettelsen av privat ferge på fjorden etter Ryfast. Kommunesammenslåingen var et tema, men i hovedsak knyttet til sammenslåing med Strand, eller å bestå som egen kommune. I den forbindelse ble det brukt feilaktige påstander om innføring av eiendomsskatt, med mer.

Kun halvparten av de 300 som fikk anledning til å svare støtter Sandnes. Vi snakker om 150 mennesker.

Førjulsvinteren 2015, i arbeid med kommunebudsjettet for 2016, la rådmannen overraskende frem forslag om sammenslåing med Sandnes. Dette ble møtt med vag interesse fra noen, og med latter fra andre. Men så var det noen som så at dette kunne være det som skulle til for å bevare ferga. Første halvår 2016 ble det kjørt en hurtigprosess mot Sandnes, med eller uten Gjesdal. Så ble det gjennomført en ny undersøkelse per telefon. En langt enklere variant enn den første, i hovedsak ett spørsmål; kommunestyret i Forsand har vedtatt at Forsand kommune fortrinnsvis skal slå seg sammen med Sandnes kommune. Hvilken kommune ønsker du helst sammenslåing med?

Skulle denne spørrerunden hatt noen som helst troverdighet måtte den inneholdt to spørsmål, ett med og ett uten fergetilknytning. Å få bevare ferga er det store håpet og den viktigste saken i bygda. Og det er klart at selv om kommunestruktur ikke skal påvirke infrastruktur, så er det lov å ha et (berettiget) håp om at sammenslåingen hjelper.
Selv ikke i en så mangelfull undersøkelse ble støtten til Sandnes mer enn 50 prosent. Kun halvparten av de 300 som fikk anledning til å svare støtter Sandnes. Vi snakker om 150 mennesker.

Det første vedtaket om å gå i dialog med Sandnes ble fattet i april 2016. Høsten etter ble sammenslåingen vedtatt, med et knappest mulig flertall. Ikke kom her og påstå at Nye Sandnes er et resultat av en langvarig prosess.

Da det ble klart at en sammenslåing ikke automatisk ville resultere i fergesamband, skiftet en av representantene mening. Dermed var flertallet blitt mindretall og bråket fortsatte med forsterket styrke.

Det har blitt brukt meget sterke ord fra begge parter. Sannheten er uansett at et flertall av innbyggerne sa nei til Strand, fordi flertallet ville bevare en selvstendig kommune. Da rådmannen viste til at en sammenslåing av økonomiske årsaker er aldeles nødvendig (vi taper penger i alle retninger og har gjort det i flere år), og trakk frem Sandnes, ble det opplevd som redningen for ferga. 50 prosent av de spurte sa ja til Sandnes i undersøkelsen. Men de ble aldri spurt om de ville støtte sammenslåing med Sandnes hvis ferga forsvinner. Sannheten er at vi ikke vet om flertallet vil til Sandnes uavhengig av ferga, for det er aldri blitt undersøkt.

Sannheten er at i den omstendige prosessen var Sandnes aldri et tema. Sannheten er at flertallet i kommunestyret besto av en stemmes overvekt, og det varte bare en kort periode. Sannheten er at mindretallet, gjennom feil bruk av lovverket i møte den 6. juni 2017, forhindret flertallet i å få frem sitt syn. Derfor er sannheten at Stortingets vedtak bygger på mindretallets syn.

Ut fra regionale hensyn anbefaler Fylkesmannen sammenslåing med Strand. Nordsiden av fjorden har søkt om løsrivelse fra Forsand for å bli en del av Strand kommune. Det er ikke en samlet kommune som vil bli innlemmet i Sandnes, det er en dypt splittet kommune, med dype sår.

Sannheten er at vi ikke vet om flertallet vil til Sandnes uavhengig av ferga, for det er aldri blitt undersøkt.

Prosessen frem mot gjennomføringen har vært så ufin at mange har valgt å ti stille. Selv lot jeg meg presse til taushet høsten 2015, etter prosesser jeg aldri hadde trodd kunne finne sted. Det er grenser for hva man orker å utsette seg selv og barna sine for. Når jeg nå likevel har valgt å si mitt, er det fordi jeg mener prosessen har vært så preget av hersketeknikker, stygge utfall og uredelighet at jeg vemmes.

Det er mulig mindretallet har gjentatt usannhetene sine så mange ganger at de selv tror på dem. Sammenslåingen blir ikke frivillig av den grunn. Dette er stygt, og styggere kan det bli.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...