Sandnesposten A/S

Sandnesposten

Kommunen vil bygge ut 2410 dekar matjord fram mot 2030: Jordvernforeningen vil gjøre om på Sandnes Øst-planer

OM IGJEN: Paul Kyllingstad i jordvernforeningen mener at en bør se på utbygginsplanene for Sandnes Øst på nytt. Foto: Håvard Ovesen

Lederen for jordvernforeningen mener Sandnes har blitt flinkere på jordvern, men at det går an å bli enda bedre, for eksempel ved å omgjøre tidligere tiders uheldige vedtak.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 01.07.2017 kl 17:01

JORDVERN: Landbruksjord er under press, både globalt og lokalt, og stadig mer jord som tidligere har blitt nyttet til matproduksjon blir brukt til bolig, næring, og samferdselsprosjekter. Paul Kyllingstad, som leder Bondelagets jordvernforening i Sandnes, mener det er en myte at jordvern bare handler om å ta vare på bøndene, og ikke befolkningen forøvrig.

– Vi må tenke lenger enn bare Sandnes. Vi må se at det er én klode vi bor på. Vi har litt lett for å bare tenke på oss selv, uten å tenke videre, sier han.

Ifølge jordvernforeningen er over 1 million dekar jordbruksjord i Norge blitt omdisponert til andre formål de siste 50 årene. Globalt forsvinner rundt 10 millioner hektar per år, noe som tilsvarer 30 fotballbaner hvert minutt.

– Har blitt bedre

I Sandnes omdisponerte kommunen 2552 dekar jordbruksjord mellom 2005 og 2015, ifølge en rapport fra Rogaland Revisjon. Rapporten peker også på at Sandnes de siste ti årene kun har innvilget 1121 dekar jord til nydyrking, noe som vil si at over 50 prosent mer jordbruksjord er bygget ned, enn det som har blitt nydyrket. På samme tid har andelen dekar omdisponert landbruksjord nasjonalt gått ned betraktelig siden 2005. Med dagens kommuneplan ligger Sandnes fremdeles an til å omdisponere langt mer jordbruksjord enn det som er tilrådelig skal en nå nasjonale mål.

Skal en tro Kyllingstad, har jordvernet i Sandnes likevel blitt betraktelig bedre, selv om det fremdeles er rom for forbedring.

– Det regimet som er nå har blitt mer lydhørt for å ta vare på jorden, sammenlignet med det forrige regimet. Da var det mye konflikt med Fylkesmannen, og Sandnes var omtrent verstingen innen jordvern. Nå går de heller i dialog med Fylkesmannen for å luke ut problemområder, sier Kyllingstad.

– Bogafjell et godt eksempel

Han trekker fram Bogafjell som et eksempel på en mer bærekraftig tilnærming til utbygging.

– Der har det blitt nyttet kupert landskap, og ikke dyrket jord. Folk trives der. Både terrenget, og ikke minst utsikten, gjør det til et attraktivt område. På den måten får en tatt vare på dyrket jord og sørger for gode boforhold. Så får de heller sitte der oppe og se ned på disse grønne arealene det dyrkes mat på, sier han og ler.

Kyllingstad mener det nå er viktig å se på tidligere vedtekter for å prøve å minimere skadevirkningene av disse. Kyllingstads kjepphest er at entreprenører bør pålegges å frakte jordbruksjord til bønder som kan bruke den, heller enn at den lagres i svære deponier, slik tilfellet er i dag.

– Ved Øygard, for eksempel, er det et område som aldri skulle vært bygget ned. Der er det store, fine, flate jorder. Det ble frigitt på den tiden det ble gjort mye galt. Men når det er jord som går tapt sånn, må vi prøve å bøte på dette ved at jorden blir nyttet og flyttet vekk, sier han.

Saken fortsetter under bildet

SLUTT: Etter Sandnes Øst blir det ikke mer nedbygging av matjord, lover ordfører Stanley Wirak (Ap). Foto: Andreas Kydland

Sandnes Øst tar matjord

I kommuneplanen for Sandnes 2015-2030 legges det opp til å omdisponere 2410 dekar med jordbruksjord til andre formål, noe som tilsvarer 161 dekar i året. Det gjør at Sandnes i denne omgang vil slite med å gjøre sin del for å nå regjeringens nasjonale mål om å maksimalt omdisponere 4000 dekar i året fra 2020. Målt ut fra hvor mye av landets jordbruksjord Sandnes disponerer, bør Sandnes maksimalt omdisponere 32 dekar i året.

Godt over 70 prosent av disse omdisponeringene fram mot 2030 skal skje i forbindelse med utbyggingene av Sandnes Øst. Kyllingstad er opptatt av at en bør reversere uheldige omdisponeringer der det er mulig, og mener et av disse stedene er i Sandnes Øst.

– Planene for Skjørestad og Auestad burde de etter mitt syn kunnet reversert. De burde heller bygge ut oppå Vedafjellet, slik de allerede har begynt på fra Sviland og oppover. Så kan de heller la gårdbrukerne være nede. Selv om trinn to og tre av utbyggingen av Sandnes Øst ligger inne, kan kommunen bli bedre til å si nei, tidene har endret seg, vi går tilbake til landbruk. Behovet for areal til utbygging har heller ikke vært så sterkt som det var. Da må de begynne på den udyrkete jorden oppe på Vedafjell og lignende områder, og så heller la den beste matjorden være, sier Kyllingstad.

I tillegg mener han at det må tas mer hensyn til jordvern når nye samferdselsprosjekter planlegges.

– Men her har også Statens vegvesen en rolle å spille, sier han.

– Skal ikke ta mer matjord

Ordfører Stanley Wirak (Ap) vil ikke gjøre om på Sandnes Øst-planene, men lover at det er siste gang det skal bygges på matjord.

– Vi skal ikke bygge ned mer matjord. Det eneste må være hvis vi trenger noe vei. Det sa vi da vi vedtok forrige plan, og fredet både Austrått og Vatneli. Men det som ligger inne i planene av omdisponeringer, er godkjent, sier Wirak, som mener det er uunngåelig at den planlagte utbyggingen av Sandnes Øst vil medføre noe nedbygging.

– For å få til Sandnes Øst vil det gå noe matjord i begynnelsen. Hele poenget med å bygge mot øst er å ikke bruke matjord. For å få det til, er vi nødt til å la folk bo hele veien langs banen. Da kan vi ikke spare noe, sier Wirak.

Kyllingstad mener at det kan være på tide å gå tilbake på enkelte av Sandnes Øst-planene, for eksempel for Skjørestad og Auestad. Hva synes du om det?

– Nå skal vi sitte veldig stille i båten. Dette er et møysommelig arbeid vi har brukt flere tiår på å få fram. Vi har sagt nei til å bygge ut Vatnelig og Austrått. Dette er kompromisser som er skjøre, og som vi ikke bør begynne å rive i nå.

Kyllingstad foreslår å pålegge entreprenører å kjøre jordbruksjord ut til bønder som trenger den. Er dette aktuelt?

– Det er en veldig god tanke, og jeg tror det er delvis gjennomført allerede. I alle reguleringsplaner står det at en skal dokumentere hvordan en gjør dette. Men det er klart, det kan nok kanskje bli enda bedre.

– Ikke helt i mål

Kyllingstad har vært leder i Jordvernforeningen de siste 20 årene, og opptatt av temaet i hele sitt voksne liv.

– Som ungdom var jeg med og dyrket jord oppe i Gjesdal. Det var myrer der det ikke vokste noen ting. Så grøftet vi, fikk ut vann, fjernet stein, horvet, og kjørte på gjødsel. Da vi kom til høsten sto åkeren meterhøy, og var grønn og fin. Det gjorde noe med meg at det gikk an å se endringen fra jorden produserte ingenting til den produserte mat. Det gjorde det interessant å være bonde. Når det går motsatt vei, og jorda blir bygd ned, gjør det noe med deg, sier Kyllingstad.

Alt i alt velger han likevel å være optimistisk på Sandnes’ vegne.

– Vi er ikke helt i mål, men vi er kommet videre. Nå må vi bare bli enda bedre og enda mer restriktive, sier Kyllingstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...