Margrethe fortalte ministeren om skolehverdagen med ADHD

ADHD: Tirsdag fortalte Margrethe Skinderviken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) om hvordan det er å gå på skole med ADHD. Foto: Anne Sofie Holter

Forrige uke fortalte Margrethe Skinderviken fra Sandnes kunnskapsminister Tobjørn Røe Isaksen (H) og en ekspertgruppe nedsatt av kunnskapsdepartementet høre om hvordan det er å gå på skole når du har ADHD.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 27.03.2017 kl 16:04

SKOLE: Tirsdag forrige uke var 20 år gamle Margrethe Skinderviken fra Sandnes på plass i Oslo for å fortelle et ekspertpanel om hvordan det er å være skoleelev og ha ADHD. Blant tilhørerne var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Jeg synes han tok ganske bra mot oss. Han var åpen for at ting må endre seg, sier Skinderviken.

Anledningen var en konferanse som skal se på hvordan flere kan få mer ut av tilrettelagt undervisning og samtidig bli bedre inkludert.

– Barneombudet kartla tilretteleggingen i den norske skolen, og den kom ikke spesielt heldig ut. Derfor har de nå satt sammen en ekspertgruppe som har fått et år på seg til å lage en minstestandard, forteller Skinderviken.

– Trenger kunnskap og fagpersonell

Det var akkurat denne ekspertgruppen Skinderviken, som sitter i arbeidsutvalget til ADHD Norge og er ungdomsrepresentant i fylkeslaget, var invitert for å møte. Med seg hadde hun ungdommer med så forskjellige utfordringer som synshemming, hørselshemming, og dysleksi. Det de hadde til felles er at de alle har, eller har hatt behov for tilpasset undervisning i skolen. De var invitert for å snakke om de største hindringene for at de kunne lære på linje med de andre og hvordan de kan bli mer inkludert i skolehverdagen. Det ble snart klart at de hadde flere erfaringer felles.

INKLUDERING: Skinderviken var invitert for å snakke om tilpasset opplæring og inkludering. Foto: Anne Sofie Holter

– Det er spesielt mangel på kunnskap og fagpersonell. Du har kanskje noen assistenter som ikke har kompetanse som får den eleven som faller utenfor klassen. Da blir det de som trenger hjelp mest som får det minst. Det er også en generell mangel på tilrettelegging. Enkle grep kunne gjort det lettere for så mange, sier Skinderviken, og nevner i tilleg behovet for skikkelig kartlegging av alle som trenger det.

Skinderviken delte villig vekk av sine erfaringer med både minister Røe Isaksen og ekspertgruppen.

– Det begynte da jeg og min familie ville at jeg skulle inn i en utredningsprosess. Vi møtte hindringer fra skolen, som mente at jeg ikke hadde symptomene på ADHD. Det det viste, var bare at jeg ikke passet inn i deres stereotyp. Dette var i 2009, men jeg hører fortsatt lignende historier. Når det gjelder fagkunnskap, vil jeg si at det er vanskelig å tilrettelegge når de ikke vet hva jeg sliter med. Tilretteleggingen jeg har fått er basert på at det er jeg selv og familien min som har fått tak i det, men dette er ikke noe som skal ligge på foreldre og elever.

– Ble mobbet

Skinderviken mener at en slik dynamikk kan øke forskjellene i skoleverket.

– Studier viser at de som har greid seg er de som har et ressurssterkt hjem. Jeg har ikke falt utenfor, men det er takket være at mamma gadd sitte kveld etter kveld med meg og lese leksene og lage sammendrag da jeg skulle ha prøver, og den type ting. Ellers hadde det fort blitt overveldende, sier hun.

Ministeren fikk også høre om tunge skoleår og mobbing.

– Når du har ADHD, sliter du med konsentrasjonen på flere arenaer. Jeg har slitt med det sosiale på skolen. Det var typisk jentemobbing, forteller Skinderviken, og legger til at situasjonen ble verre da hun valgte å være åpen om diagnosen hun fikk i sjuende klasse.

– De behandlet meg enda verre. Det var nedverdigende. De rettet på meg og passet på meg som om jeg var et lite barn. Det var så galt at jeg nesten byttet skole, forteller Skinderviken som i dag er lærling i kontor- og administrasjonsfaget.

– Lite forståelse

Hun blir engasjert når hun snakker om hvor mye uvitenhet og lite forståelse det er om en såpass utbredt diagnose som ADHD.

– Det går rett og slett på forståelse for hva vi faktisk sliter med. Den utagerende oppførsele som ADHD har blitt kjent for kommer av at vi har mye frustrasjon inne i oss som vi ikke vet hvordan vi skal kanalisere. Vi blir dømt ut fra det, men det er ingen som har vært der og rettledet oss og hjulpet oss, sier Skinderviken.

Hun er godt kjent med fordommene som verserer rundt diagnosen.

– De tror vi er dårlig oppdratt, at vi er skikkelig sure og sinte. Noen vil si at vi er late som ikke gidder å følge med, gjøre lekser eller øve på prøver. Når vi avbryter tror folk det er fordi vi er uhøflige, sier en oppgitt Skinderviken, før hun legger til at det selvsagt ikke er slik ting henger sammen.

– Kan bare bli bedre

Nå setter hun sin lit til ekspertgruppens arbeid det kommende året, selv om hun ikke forventer mirakler.

– Jeg tror absolutt det kan komme mye nyttig ut av det. Om det blir så mye som en håpte på, vet en jo aldri, men barneombudet sa hun skulle passe ekstra godt på. Det kan jo uansett bare bli bedre, sier Skinderviken.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...