Bygninger med historie: Møbelhistorien i Strandgata 46

Svend Mikelsen. Luftfotoet viser bryggene og den langstrakte bebyggelsesstrukturen som var et karakteristisk trekk for eiendommene til Mikelsens møbelfabrikk. Foto: Widerøe 1935, utlånt av IKA, Stavanger

I Strandgata 46 bodde en av pionerene innen 
møbelindustrien i Sandnes.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

ARKITEKTURHISTORIE: Svend Mikelsen (1843-1902) kom til Sandnes fra Ualand i Varhaug i begynnelsen av 1860-årene. Han og broren, Tønnes, gikk i snekkerlære hos Ole Thorsen Børve på Lura. Sammen startet brødrene et lite snekkerverksted på stedet hvor de laget enkle møbler for hånd. Ganske snart flyttet de til ei gammel løe nær Lurabekken. Her kunne de nytte vannkraft i sin møbelproduksjon. I begynnelsen av 1870-årene kjøpte Sven Strandgata 46 med tilhørende sjøtomt og sjøbu. Som en av de få i Sandnes monterte nå de aktive brødrene ei vindmølle som drev den lille maskinparken. De kunne med det fortsette maskinell møbelproduksjon. Imidlertid ble Sven, som eier av huset, rammet av uhell i 1875. Våningen med verksted brant ned til grunnen uten å være forsikret.

Sven klarte likevel å skaffe penger nok til å bygge opp et nytt og flott hus ved Strandgata. Kort tid etter, i 1878, var han en av de første i Sandnes til å investere i ny dampmaskin og på nytt var driften i godt gjenge. I disse årene flyttet også broren Tønnes fra Strandgata og startet i 1883 et nytt firma i lenger sør i Sandnes. For å kunne skille mellom de to virksomhetene, begynte Svend å skrive Mikelsen med en «k», mens Tønnes fortsatte å skrive navnet som før.

I DAG: Slik ser Strandgata 46 ut i dag. Foto: Ernst Lapin

I 1879 døde Svends kone, Elisabeth. Svend gjorde som flere andre på den tiden; han giftet seg om igjen med Elisabeths søster, Berta. Imidlertid ble det også foretatt et arveskifte i familien. Dette, samt forbigående dårlig salg av møbler, ble for stort økonomisk løft for Svend. I 1882 ble hele eiendommen lagt ut til auksjon, og Kristian Tjosevig, som også hadde kausjonert for Svend, kjøpte stedet for 3.710 kroner.

Nytt hus

GRUNNLEGGER: Svend Mikelsen (1843-1902) grunnla Mikelsens Møbelfabrik. Foto: Privat


Året før hadde Svend, klok av skade, forsikret huset sitt for 4700 kroner. I en ny brannforsikring av huset fra 1892 ble det beskrevet som følger: Vaaningshus opført paa Hovedveiens øvre side av Laftværk, udvendig malet Bordklædning og teglhengt Sutag; det er 9 meter langt, 13 meter bredt og 3,9 m høit fra Grundmuren til Gesimset. Det har 25 Døre og 38 Fak Vinduer. Det er indrettet til 2 Stuer. 1 Sal, 7 Skraakammer og Kjøkken med Komfyr, samt Snedkerverksted der strekker sig i baade Længde og Bredde over hele Stueetagen. De øvrige Værelser er paa Loftet. Af Værelser er foruden Gangen og Kjøkkenet 6 malede og tapetserede og i 3 af dem er Ovne anbrakt. Huset staar paa en ca. 2,0 m. høi Murstensgrundmur som omgiver Kjælder under hele Huset. I denne Kjælder er i 3 Rum; i det ene er Ildsted og Komfyr med Skorstenspibe. Paa Husets bagside er af Murstensgrundmur opført et Halvtag med teglbehengt Sutag. Det er 3,5 meter langt og 5 m bredt og 3,2 meter høit og paa samme side fører en Trappe op til Loftsetagen med Bislag. I Kjælderen under er anbragt en Parafinmotor til Drift af en Cirkelsag og en Fræsemaskin, samt en Baandsag og 2 Dreiestole. Snedkerværkstedet med Maskiner med Ledninger og Tilbehør, samt det grundmurede Halvtag som aktes nedrevet, blev af Eieren undtagne fra Taxten. Han har desforuden nordenfor Vaaningshuset et nylig opført Matrialhus, der ogsaa ønskes uforsikret.

Maskinell utvikling

DYKTIG: Bernhard Mikelsen (1876-1954) var en dyktig møbelfabrikant.


Kristian Tjosevig må trolig ha vært en god venn av Svend Mikelsen. Han lot familien bo i huset i Strandgata, og i 1892 fikk Svend anledning til å kjøpe eiendommen tilbake. Året før hadde Svend investert i ny petroleumsmotor; nå hadde han fått virkelig godt driv i foretakendet. I 1896 skiftet han ut petroleumsmotoren med en enda større og sterkere, på fem hestekrefter denne gangen.

I 1902 døde Svend, og sønnen Bernard overtok både huset og bedriften. Han fortsatte i samme spor som faren. Han bygget nytt møbellager og ny fabrikk på nedsiden av Strandgata ut mot fjorden. Samtidig skaffet han firmaet enda en petroleumsmotor på sju hestekrefter.
Da Sandnes by i 1910 satset på elektrisitet som energikilde, var firmaet Mikelsens Møbelfabrik ikke sene om å ta den nyvinningen i bruk, og firmaets spesialitet, malte og enkle møbler, ble etter hvert solgt over hele landet.

SPESIALITET: Malte møbler var Mikelsens spesialitet. Foto: Statsarkivet, Stavanger

1920: Strandgata 46 
i 1920-årene. 
Foto: Norske Næringvsveier

Gode år

I årene fram til verdenskrigen mellom 1940 og 1945 og i tiåret etter var Mikelsens Møbelfabrik en av de mest veldrevne i Sandnes-distriktet. Firmaets produksjon av enkle møbler av tre slo godt an. Særlig suksess hadde en med «Sandnesbenken» som ryfylkinger og jærbuer satte stor pris på. Sjøl var Bernhard Mikelsen en jovial kar med god sans for humor, og dertil var en ivrig bilist. Etter alt å dømme var han den første som fikk skiltet «L-1» i Rogaland. Han eide også biler som fikk skiltene «L-3» og «L-5».

Bernhard Mikelsen døde i 1954, og sønnene overtok bedriften. Imidlertid ble det en endring i vanlige folks behov og «smak» for møbler utover 1950-årene. Enkle og malte tremøbler mistet sin popularitet samtidig som nye produkter kom på markedet og lønningene steg. Bernhard Mikelsens sønner ble enige om å avvikle bedriften. Bakermester Karl Hovland kjøpte Strandgata 46 i 1959. Samme år ble også fabrikkbygningene og lagerbygningen solgt til O.C. Østraadt.

Saken fortsetter under bildet

1875: Strandgata 46 anno 1875. Fasaden er seinere endret fra et klassisistisk preg til sveitserstiluttrykk.

Byplanhistorie

Av Byantikvar Gro Persson

Strandgata 46 ligger langs det som tidligere var en ridevei langs strandlinjen. Da rideveien ble utbedret til kjørevei på 1840-tallet, vokste det fram en sjølgrodd bymessig bebyggelse på begge sider av veien med utgangspunkt i et variert næringsliv. Bebyggelsen fikk en langstrakt form styrt av eiendomsgrensene, veien og strandlinja. Gandsfjordbunnen var langgrunn og for å nå marbakken ble det anlagt en rekke langstrakte brygger på fyllinger i sjøen. Disse bryggene egnet seg bare for små fartøy. Bryggene og den langstrakte bebyggelsesstrukturen ble etter hvert et karakteristisk trekk for bystrukturen rundt Gandsfjordbunnen. Mye av fyllingene var avfall fra teglverksindustrien.

De gode havneforholdene og sjøtomtene langs Strandgata har alltid trukket til seg næringsinteresser. Dette har ført til en gradvis omlegging, utfylling og utbygging av størstedelen av sjølinja. I dag finner vi kun et par fragmenter igjen av den historiske sjøfronten.

Strandgata 46 er et stort, vel bevart hus oppført av møbelhandler Svend Mikelsen etter at det gamle huset på tomta brant i 1875. Strandgata 46 er et tidstypisk byhus med kombinert bolig og verksted, Huset hadde i utgangspunktet klassisistisk utforming, men har på et seinere tidspunkt fått krysspostvinduer med omramning i tråd med sveitserstilens estetikk. Loftsetasjen har fortsatt den eldste vindustypen. Huset er laftet og kledd med liggende panel og kjellermurene er utført i pusset teglstein.

Ved begynnelsen av 1900-tallet bygget Mikelsen flere langstrakte fabrikkbygninger på strandtomten. De to største står fortsatt. Bygningsvolumene er fortsatt intakte, men fasadene har blitt «modernisert».

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...