Sandnesposten A/S

Sandnesposten

Ny søknad om grensejustering er sendt til departementet

NY SØKNAD: Nå skal Kommunaldepartementet behandle en ny søknad om grensejustering. Foto: Frode Olsen

Innbyggere på nordsiden av Lysefjorden, i det grensejusterte området, viser til retten innbyggerne har etter inndelingslovens paragraf åtte, fjerde ledd. Søknaden om ny grensejustering er sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 14.01.2019 kl 21:24

Flere innbyggere i det grensejusterte området i Forsand er sterkt uenige i beslutningen som ble offentliggjort av departementet 10. desember 2018.

De benytter seg nå av inndelingsloven og søker om ny grensejustering. En justering som er basert på den som er nylig vedtatt. Det var samme inndelingslov Fridtjov Thorsen Norland tok i bruk da hans innbyggerinitiativ til grensejustering først ble forkastet av kommunestyret i Forsand.

I den nye søknaden om grensejustering har innbyggerne holdt Preikestolen utenfor.

– For oss har dette alltid handlet om hva som er til folks beste. Argumentasjonen til Kommunaldepartementet i forrige justering, baserer seg i hovedsak på forvaltningen og beredskap knyttet til Preikestolen. Det var grunneierne av områdene rundt Preikestolen som foreslo en søknad hvor Preikestolen utelates, sier Kjersti Helen Seldal Nordnes.

For henne og de andre innbyggerne som står bak søknaden er det først og fremst hensynet til unge og eldre som er gjeldende.

– Det finnes mange eldre som ikke har lyst å måtte flytte til aldershjem i Strand kommune. Utfordringer skoleelevene muligens må forholde seg til, er også blant mange argument i søknaden. Nå er det snart på tide at folk får tilbake nattesøvnen sin. Søknaden er allerede sendt, sier hun.

Her er søknaden i sin helhet slik den ble sendt:

«Viser til retten innbyggerne har etter inndelingsloven paragraf åtte, fjerde ledd.

På bakgrunn av gjeldende vedtak fra Det Kongelige Kommunal og Moderniseringsdepartementet, kreves det grenseendring på nordsiden av Lysefjorden.

Bakgrunn:

Vi mener vedtaket som er gjort, med de grensene som blir gjeldene fra 01.01.2020, ikke tar hensyn til konsekvenser for både beboere på nordsiden av Lysefjorden, og beboere i resten av Forsand.

Det medfører endring av skolemiljø, og lenger reisevei for dem som er berørt av dette vedtaket. I dag har barna en reisetid på ca. 30 minutt til Forsand Skule, med skolevei til Strand vil barna få en reisetid på opp mot 1 time. Dette gjelder også for barn som skal i barnehage. Det vil også berøre Forsand Skule på en negativ måte, da over 13% av barna blir borte fra skolen. Dette er ett høyt tall på en skole med 178 elever. Basert på § 1 i inndelingslova, mener vi derfor at vedtaket er gjort på feil grunnlag.

Ifølge folkeavstemningen var det 10 personers overvekt som ønsket seg til Strand. Det var 12 personer som ikke stemte av ulike grunner. Vi kan dermed ikke slå helt fast at flertallet vil til Strand, da vi ikke med sikkerhet vet i hvilken retning disse 12 stemmene ville gått.

I Høllesli/Havn, som er grunneiere av Preikestolen, er 78% mot denne justeringen. Det kommer frem i vedtaket fra Departementet at beredskapen på Preikestolen er en utfordring, og det er viktig at hele området ligger i samme kommune. Etter vår oppfatning har ikke dette noen betydning, da nødvendig helsehjelp skal gis uavhengig av kommunegrenser. Grunneierne av Preikestolen velger likevel å sette grensen slik at felleseiet Høllesli/Havn med Preikestolen, ikke kommer med i vårt forslag, fordi menneskene betyr mest for oss.

Etter 1997, da broen over Lysefjorden kom, har båndene mellom nord og sør i Forsand blitt sterkere. Det har flyttet nye familier til området i nord, som kjenner stor tilknytning til Forsand, og fremdeles ønsker å være en del av Forsand.

Sammen med Forsand har vi felles skole, barnehage, sykehjem, kulturhus, nærbutikk og kirke. For oss har det vist seg at tilbudet om legevakt fra Sandnes, fungerer vel så bra som den vi har hatt med Strand. Sandnes legevakt har ikke ventetid, noe vi ofte opplevde med Strand legevakt. Ifølge Strand kommunes planstrategi, for perioden 2016-2020 sier de selv: «Kommunen har nå 13 fastelegehjemler, men har generelt problemer med å rekruttere leger.» Vi mener da at vi vil ha en bedre og mer stabil legevakt i Sandnes på bakgrunn av dette. Legevakten i Sandnes innebærer også bakvakt i Forsand kontinuerlig.

Konklusjon:

Ved å beholde nordsiden av Forsand, sammen med resten av Forsand, vil veien innad i Nye Sandnes, fremdeles være i samme kommune i sin helhet, da ferjeleie på Oanes ligger på nordsiden.

Barna vil slippe traumer med endring av skolemiljø og barnehage, dobbelt så lang skolevei og barnehagevei, og skolen og barnehagen på Forsand vil ikke rammes.

Vi har mer felles interesser sammen med Forsand enn med Strand.

Kontaktpersoner på vegne av beboere og grunneiere på nordsiden av Lysefjorden:

Reidar Høllesli

Ingvar Meling Røssevold

Kjersti Helen Seldal Nordnes»

NY SØKNAD: Nå skal Kommunaldepartementet behandle ny søknad om grensejustering. Foto: Illustrasjon

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...