Sandnesposten A/S

Sandnesposten

Fødte 18 barn. Nå er det kun én igjen

STOR FAMILIE: Minstemann helt fremst på bildet er Sigurd Kristoffersen. Nå er han 89 år og den siste gjenlevende av søskenflokken på 18. Foto: Privat

Sigurd Kristoffersen (89) er den siste gjenlevende i søskenflokken på 18. Hele familien til sammen har for lengst passert 600 medlemmer.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 21.04.2019 kl 22:28

FAMILIE: Sigurd Kristoffersen blir 90 år til høsten, og han påstår at han aldri har hatt et hull i tennene sine.

– Det som er morsomt er at vi ikke hadde noen tannkost da jeg vokste opp, vi hadde ikke noe anelse om at det eksisterte. Jeg tror jeg var rundt 15 år da jeg fikk min første tannkost, men tennene har holdt seg veldig godt uansett, forteller Kristoffersen.

Det er ikke bare tennene til Sigurd som har holdt seg godt med årene. Fortsatt klarer han å gjøre det meste selv hjemme i sin egen leilighet i Jærveien i Sandnes.

– Jeg ønsker å gjøre det meste selv, hjemmetjenesten kommer innom med medisiner en gang i uka, så kommer de også med mat til meg. Det hender at jeg også velger å lage mat selv. Ellers driver jeg og går mye turer.

Gikk gravid i 20 år

Hukommelsen til Sigurd har heller ikke sviktet, han forteller ivrig om sin far Kasper Martin Kristoffersen og sin mor Anna Jorina Kristoffersen som giftet seg i 1905. Etter det gikk det slag i slag med fødsler i hjemmet de hadde på Gausel.

– Du kan si min mor gikk gravid i 20 år. Aldri gikk hun til doktoren, det var bare til å ringe jordmoren så fødte hun barnet i hjemmet, sier Sigurd.

– Huset på Gausel er over 100 år gammelt. Mest sannsynlig står det der ikke i dag, for da skulle det ha vært vernet, forteller han videre.

HUSET PÅ GAUSEL: Før familien flyttet til Stangelandsloen bodde de på Gausel. Foto: Privat

Det var de eldste barna til Kasper og Anna Jorina som fikk bo her. Rundt 1929 flyttet familien videre til en gård på Sola, men her gikk det ikke lang tid før de måtte flytte igjen på grunn av dårlige dager for bøndene. Dermed endte familien i Loen på Stangeland. Her skulle familien bli så stor at området bare gikk under navnet «Kasperbyen» - fordi alle som var derifra var etterkommere av far og mor til Sigurd.

Over 600 i familien

Hjemme i Jærveien i Sandnes sitter Sigurd sammen med sitt tantebarn Solveig Hommeland. Hun har tatt med familiens fotoalbum. Dette er det fylt opp med familiehistorie helt fra det startet med Kasper og Anna Jorina. Inne i albumet har Solveig prøvd å dokumentere alt fra søsken til firmenninger, lista er lang på hvor langt tilbake man skal gå i slekten.

FOTOALBUM: Solveig Hommeland har opprettet et fotoalbum for familien, her ser hun sammen med Sigurd tilbake på minnene fra gamle dager. Foto: Adrian Hima

– På sist familiegjenforening var vi rundt 186 mennesker (1989), men vi kunne ha vært over 300 dersom alle som fikk invitasjon hadde møtt opp. I dag tror jeg vi måtte ha invitert 600 mennesker dersom alle i familien skule blitt invitert, forteller Solveig.

Selv det å ha vært oppvokst med 18 søsken som igjen skulle stifte familier, kunne by på utfordringer med tanke på å holde kontakten med alle menneskene som kom inn i familien. 89-åringen hadde over 50 onkelbarn før han ble 20, nå har han 12 oldebarn og flere barnebarn.

SLEKTSTREFF: 186 mennesker hadde møtt opp til slektstreff den gang det ble arrangert i Lunden i Sokndal (1989). Foto: Privat

– Jeg klarer ikke å prate med alle i familien, det er mange jeg er onkel til som jeg ikke hadde klart å kjenne igjen. De som bor i nærheten klarer jeg å kjenne igjen, men bor de lengre borte blir det umulig.

Fødte 18 barn

I Sigurds leilighet er det innlagt vann, strøm og alt av det nyeste elektroniske. Det var en annen verden da Anna Jorina fødte 18 barn mellom 1906 og 1932.

–  Min mor hadde aldri noe problem med å gi oss mat eller vaske opp til tross for at vi verken hadde vaskemaskin eller ordentlige komfyrer, forteller Sigurd.

– Jeg tror det ville vært vanskeligere å føde så mange unger i dag på grunn av alle «tingene» vi har i dag, sier Solveig og lar det ligge litt i luften.

Familiebildet 1941: Bak fra venstre: Selma, Karsten, Karen Marie, Elleva, Kristoffer, Tolvdy, Sigurd, Sverre, Anna, Martin. Foran fra venstre: Gudrun, Martha, Anna Jarina (mor), Martine, Margit, Severine og Alfred. Foto: Privat

Aldri vært et problem å få så mange barn

Da Sigurd kom til verden i 1929 hadde familien blitt til 16 i søskenflokken og flyttet til Loen på Stangeland. For Anna Jorina hadde det aldri vært et problem å få så mange barn.

– Min mor hadde aldri noe problem med å gi oss mat eller vaske opp, forteller Sigurd.

Foreldrene til Sigurd fikk også to barn etter ham, men de døde før de ble ett år. Uansett så var de godt over 15 personer i huset på det meste, men Sigurd og familien følte aldri på å gå sultne til sengs.

– Når jeg tenker tilbake på alt så er jeg glad for å ha levd lengst av alle. Nå har jeg levd tre-fire år lenger enn de andre søsknene mine, og min siste bror døde for rundt syv år siden. Jeg husker også at det under oppveksten ikke var en dag jeg ikke var mett. Vår mor stelte godt med oss alle.

«Kasperbyen» eller «Pinsebyen»

På tur gjennom «Kasperbyen» eller «Pinsebyen» på Stangeland, er det blitt en større labyrint for å finne fram til Ringen 18 enn den gang Sigurd vokste opp.

STEINGARDEN: stien med steingard står her fremdeles, da Sigurd var barn var den mye dypere enn den er i dag. Foto: Adrian Hima

– Da jeg vokste opp her var det bare mark, nå kjenner jeg meg nesten ikke igjen for alt har de bygget ut.

Opp mot huset som Sigurd vokste opp i, er fremdeles steingarden, men den har blitt mye mindre siden 1930 etter at de asfalterte stien. Tidligere var det en meter lenger ned.

PÅ KJENTE TRAKTER: Bak her stod huset som Sigurd vokste opp i frem til han ble 23 år gammel. I dag står et nytt og moderne hus der etter at huset deres brant ned. Foto: Adrian Hima

Broren overtok gården

Julen i 1940 gikk Sigurd sin far bort. Det gjorde at Sverre som var den eldste gutten i huset måtte ta over huset og gården. Det ble dyrket gulrøtter og kål for å få betalt ned gjelda på huset.

– Sverre var veldig dyktig, og på de fem første årene hadde han betalt ut hele gjelda vi hadde til lensmannen.

Tyskerne kommer

Da krigen brøt ut hadde Sigurd rundet ti år. Selv om han var en unggutt, husker han fremdeles hvordan det var å møte opp på skolen.

– Vi gikk på skolen, men vi fikk aldri beskjed om at det var brutt ut krig i landet. Da vi kom der var det ingen lærere å se, men det var en voksen som fortalte oss at det var bare til å gå hjem.

Da Sigurd var på vei hjem, hadde flere familier begynt å flykte, fordi de hadde hørt at tyskerne skulle «bombe hele Sandnes». Familien Kristoffersen valgte å bli hjemme, og da de første tyskerne kom var det ingen dramatikk da nabogården stod tom og ledig.

– Min far pratet med de fem første soldatene som hadde ankommet. De lot vårt hus stå i fred siden naboen hadde rømt og da tok tyskerne seg inn der.

Kontroll hos Holger Tou

Det skulle også bli veldig dramatisk da to tyske soldater trappet opp på døra en morgendag i 1943. Søsteren til Sigurd hadde gitt mat til noen russiske fanger, og dette hadde soldatene fått nyss i.

– Russerne ble kommandert til å vise hvem av oss som hadde gitt dem mat. De viste tegn til at personen hadde briller og da var det Karen Marie som ble peket ut. Soldatene skrev ned navnet til søsteren min, og noen dager senere hadde hun fått innkallelse til Holger Tou.
Holger Tou var kjent for å være den verste torturisten sammen med Rinnan i Norge. Han hadde kontor nede på Byhaugen i Hetland.

– Karen Marie satt to timer hos Holger Tou, han nektet å torturere Karen og ville ha henne til å si at det var en av mine brødre som hadde gitt fangene mat. Det nektet hun for og da sa Tou at hun løy.

Da Tou gikk ut av rommet kom Karen i prat med den ene tyske soldaten, og spurte om hun ikke kunne få gå, for kjæresten stod ute og ventet på henne.

– Tyskeren så på henne alvorlig og sa at det måtte hun ikke si til Tou. Da hadde han gått for å hente kjæresten hennes istedenfor. Det berget nok livet til kjæresten, for sannsynligvis hadde han blitt skutt om Tou fikk vite dette.

En uke etterpå giftet Karen seg med kjæresten Trygve Håkon Skailand.

Storastein

En plass som var veldig populær blant barna å henge var Storastein, 200 meter i fra huset til Sigurd. Her hadde de orkesterplass mot Sola flyplass.

STORASTEIN: Her likte Sigurd og de andre barna å klatre opp for å få oversikt mot Sola flyplass. Foto: Adrian Hima

– Fra Storastein kunne vi se mot Sola flyplass da de tyske kampflyene gikk inn for landing. Det var også her telefonledningen gikk som samlet Sandnes og Forus. Vi likte å gå og tukle med ledningene, en gang kappet vi også av ledningene. Jeg må presisere at det var den dagen krigen ble slutt.

Brent ned

I dag er det et nytt hus som står der hvor Sigurd vokste opp. Brannvesenet valgte å sette fyr på huset og løa i forbindelse med en øvelse de hadde.

– Huset var blitt gammelt og det var ikke mulig å bo der. Da brannvesenet hadde øvelsen, samlet alle søsknene til å overvære dette.
Sigurd er ikke noe bitter for at det brant ned, han lyser heller opp når han er på området og ser seg rundt. Her, hvor han bodde frem til han var 23 år gammel, er det mange minner.

– Fra tiden jeg bodde her har jeg hatt to bestekamerater siden jeg var fem år. Jeg har fremdeles kontakt med han ene, og vi har holdt sammen hele livet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...