Millioner lytter til Tones minner om Isdalskvinnen

I DAG: Tone Svanes husker godt kvinnen som sjekket inn under navnet Finella Lorck, bedre kjent som Isdalskvinnen. Foto: Andreas Dirdal Kydland

Tone Svanes møtte Isdalskvinnen i 1970. I vår har hun fortalt sin historie til millioner av BBC- og NRK-lyttere.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 18.05.2018 kl 23:44

I 1970 ble en ukjent kvinne funnet død og forbrent i Isdalen i Bergen. Kvinnen som har blitt kjent som Isdalskvinnen er en stor, uløst gåte i Norge og har engasjert mennesker verden over. Om hun begikk selvmord den kalde novemberdagen i 1970 eller om noen sto bak, er fortsatt et ubesvart spørsmål

Den dag i dag fascinerer saken. Faktisk så mye at BBC sammen med NRK har laget en podkastserie om Isdalssaken, eller «Death in Ice Valley» som er navnet serien har fått.

Her gjennomgås saken på nytt, og mennesker som møtte Isdalskvinnen eller deltok i etterforskningen forteller sin historie om den store gåten. Podkasten høres av flere millioner mennesker verden over, og i en egen Facebook-gruppe, opprettet av BBC, spekuleres og diskuteres saken heftig blant de over 7000 medlemmene.

– Hun skilte seg ut

Én av dem som forteller om sitt møte med Isdalskvinnen i podkastserien er Tone Svanes som bor i Sandnes.

Vi skrur tiden tilbake til høsten 1970. Tone Svanes er 19 år gammel og har nylig fått seg jobb ved St. Svithun hotell i Stavanger.

Få måneder etter hun har startet i jobben, sjekker en kvinne inn ved hotellet som fanger Svanes' oppmerksomhet. Kvinnen kler seg annerledes enn «folk flest», hun bruker parykk, endrer utseende ofte og stiller ikke typiske turistspørsmål. Lite aner Svanes om at kvinnen, som har sjekket inn under navnet Finella Lorck, skal feste seg ved hukommelsen hennes for resten av livet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ISDALSKVINNEN: Denne fantomtegningen har blitt utarbeidet av Stephen Missal som er tilknyttet et rettsmedisinsk senter i Arizona i USA. Tegningen trykkes med tillatelse fra Missal. Foto: Stephen Missal

– Hun bodde alene ved hotellet. Det var første gang jeg kunne huske at en kvinne bodde alene ved hotellet, og hun skilte seg ut fra folk flest i klesstilen. Hun var rolig, men virket målbevisst. Det var heller ikke turistsesong, så det virket ikke som om hun var her i området som turist, minnes Svanes.

Finella Lorck, som senere viste seg å være én av mange falske identiteter, bodde ved hotellet fra 9. november til 19. november 1970 ved rom 615. Et lite enkeltrom uten eget toalett eller dusj.

Mystisk død

Ti dager etter hun sjekket ut og forlot hotellet, 29. november, blir en kvinne funnet død og forbrent med flere uoppløste sovetabletter i magen ved et bål i Isdalen like utenfor Bergen sentrum. Hun ble funnet av en far og hans to døtre.

Ble hun drept, eller var det snakk om et selvmord?

Ingenting på funnstedet sa noe om hvem kvinnen, som fikk navnet «Isdalskvinnen», var. Til og med merkelappene på klærne var borte. Hvordan skulle politiet finne ut hvem «Isdalskvinnen» egentlig var?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN GANG DA: Dette bildet viser Tone Svanes på jobb i juni 1972. Da hadde det gått halvannet år siden Tone møtte Isdalskvinnen nøyaktig her i resepsjonen på St. Svithun hotell. Foto: Privat

Et par støvler av modellen «Kjendis» fra Askim Gummivarefabrikk, kjøpt ved «Oscar Rørtvedts Skotøiforretning» i Nygaten i Stavanger ble funnet ved kvinnen. Dette førte politiet til Stavanger.

Husker detaljer

– Etterforskerne fra politiet bodde faktisk på St. Svithun hotell. En dag overhørte jeg en samtale mellom politiet og portieren ved hotellet, og det gikk opp for meg at kvinnen de forsøkte å finne identiteten til kanskje kunne være den samme kvinnen som hadde bodd ved hotellet kort tid i forveien, som jeg hadde lagt merke til. Jeg husket noen detaljer om henne, og det viste seg at det var snakk om den samme kvinnen, forteller Svanes.

Blant detaljene hun kunne fortelle politiet, var at kvinnen hadde et mellomrom mellom de øvre fortennene, slik at hun lespet. Den detaljen stemte godt med tannstillingen til kvinnen som ble funnet i Isdalen.

Politiet viste Svanes bildene av den forbrente kvinnen. Siden Svanes husket detaljen om mellomrommet mellom de øvre fortennene, kunne hun bidra til identifiseringen av Isdalskvinnen.

– Det var noen grusomme bilder, og de har festet seg på netthinnen min. Den dag i dag ser jeg dem klart for meg, og hver gang jeg hører om noen som har blitt brent, kommer de tilbake, selv 48 år etter, forteller hun.

DNA

Saken har i alle år blitt stående som en uløst gåte. Ingen har lykkes i å finne identiteten til kvinnen som er gravlagt i Bergen. Saken har med jevne mellomrom dukket opp i mediene. Men for noen få år siden tok NRK for alvor tak i saken.

De ville se om saken kunne løses med moderne etterforskningsmetoder. En av verdens fremste DNA-eksperter, den østerrikske professoren Walther Parson, analyserte DNA-materialet fra Isdalskvinnen som ble funnet i Bergen i 2016.

– DNA-prøven fra Isdalskvinnen passer ikke til folk fra Asia, Midtøsten, Afrika, Sør-Amerika. Den utelukker med rimelig sikkerhet folk fra disse områdene. Denne prøven stammer høyst sannsynlig fra en person med europeisk bakgrunn – og foreldre fra Europa, uttalte han i 2017 til NRK.

Men fortsatt er gåten uløst. Hvem Isdalskvinnen var, vites ikke.

Bidrar i podkast

Høsten 2017 fikk Svanes en telefon fra NRK. Sammen med BBC World Service skulle NRK lage en podkast-serie om Isdalskvinnen, og de ønsket gjerne å få med Svanes som et førstehåndsvitne til å fortelle om sitt møte med Isdalskvinnen i 1970.

Fem episoder er til nå gitt ut, og i episode to forteller Svanes om sitt møte med Isdalskvinnen fra tiden hun jobbet ved St. Svithun hotell. Her forteller Svanes at hun la merke til at Isdalskvinnen hadde gull i tennene, hun bet seg merke i hatten hun hadde på seg, nevnte mellomrom mellom de øvre fortennene, og det faktum at hun bodde alene.

– Hva tenker du om at flere millioner lytter til nettopp din historie om møtet med Isdalskvinnen?

– Å vite at det er flere millioner mennesker verden over som hører podkasten er helt uvirkelig. Men så er dette med kriminalsaker fra virkeligheten virkelig i vinden for tiden. Hadde denne saken utspilt seg i dag, tror jeg vi kunne fått mange flere svar med moderne etterforskningsmetoder.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DNA: Etter at NRK og Marit Higraff (i midten) undersøkte saken nærmere i 2016, ble det gjort forsøk på å identifisere Isdalskvinnen med moderne DNA-teknologi. Foto: Øyvind Bye Skille, NRK

I likhet med mange andre, håper hun det en gang blir mulig å finne ut hvem Isdalskvinnen egentlig var.

– Jeg føler meg trist på hennes vegne. Hun må jo ha hatt familie og venner der hun kom fra. Jeg håper gåten blir løst, sier Svanes, som ser fram til resten av episodene av podkastserien «Death in ice valley» kommer.

Undersøker videre

Marit Higraff fra NRK er stemmen bak NRKs podkast «Gåten i Isdalen» som ble utgitt i 2016. Hun er også NRKs programleder sammen med Neil McCarthy fra BBC i podkastserien «Death in Ice Valley».

– Podkasten har hatt en flott mottakelse ute i verden, og har store lyttertall og veldig godt gjennomslag allerede etter fire episoder. Tar du et blikk inn i den åpne facebookgruppen «Death in Ice Valley» vil du se at «hobbydetektiver» fra absolutt alle verdenshjørner deltar i diskusjoner og spekulasjoner, og er brennende engasjerte i den norske gåten, opplyser Higraff.

Hun sier videre at NRK fortsatt driver med research i saken i håp om å komme nærmere et svar.

– Arbeidet med podkasten er et samarbeid mellom oss i NRK som har jobbet lenge med saken, og BBC. Parallelt fortsetter vi å researche videre her i NRK. Planen er fortsatt å prøve å komme nærmere svar i saken.

Ønsker du å vite mer om Isdalskvinnen?

NRKs podkastserie finner du her
BBCs podkastserie finner du her

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...