Leserbrev: Om vegvesenets prosjekter

KLARER OPP: Irene Hegre, seksjonsleder for plan og forvaltning i Statens vegvesen, klarer i dette leserbrevet opp i enkelte misforståelser rundt Statens vegvesens arbeid i distriktet. Foto: Statens vegvesen

– Ikke alt som blir planlagt er like godt kjent for folk flest, skriver seksjonsleder Irene Hegre i Statens vegvesen. I dette leserbrevet gjør hun greie for flere av vegvesenets større prosjekter i distriktet.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

I forrige uke kunne vi lese i både Jærbladet og Sandnesposten om misnøye med vegvesenet og hva som er blitt bygget og ikke bygget av veganlegg de siste årene.

Vi er glade for at innbyggere på Jæren engasjerer seg i nærmiljøet og er opptatt av trafikksikkerhet og fremkommelighet. For oss er trafikksikkerhet det aller viktigste og grunnleggende for absolutt alt vi gjør i vegvesenet.

Statens vegvesen bygger og planlegger mye på Jæren for tiden. Ikke alt som blir planlagt er like godt kjent for folk flest og derfor har jeg lyst til å «bekjentgjøre» noen av prosjektene som vi holder på med i området Ganddal, Skjæveland og Kverneland for tiden.

Tverrforbindelsen Skjæveland – Foss-Eikeland

Første del av Tverrforbindelsen – ny veg mellom dagens rundkjøring på Skjæveland bru over godsterminalen til ny rundkjøring ved Vagle blir begynt på i år og skal være ferdig til sommeren 2019. Det er naturlig å anta at en del flere bilister som kommer nordfra og skal til Orstad og Kverneland vil bruke den nye forbindelsen i stedet for å kjøre sørover på fylkesveg 44 over Skjæveland.

Planer for fylkesveg
44 Jærveien

Ved dagens kryss mellom fylkesveg 44 Jærveien og fylkesveg 253 Øksnevadvegen ved Øksnevad jordbruksskule er det ferdig regulert ny rundkjøring. Byggingen av denne skal startes i løpet av året. Rundkjøringen vil gi bedret fremkommelighet i rushtiden, men ikke minst også gi en stor trafikksikkerhetsgevinst i forhold til dagens kryss.

Fire felt forbi Bryne

Når det gjelder fylkesveg 44 forbi Bryne, så er arbeidet med reguleringsplan akkurat startet og vi har hatt møter med kommunene og folkemøter.

Prosjektet skal løse lokale utfordringer fra Kåsen forbi Bryne og gi kortere reisetid i rushtrafikken mellom Bryne og Klepp. I tillegg skal vi gi et bedre og mer trafikksikkert tilbud for fotgjengere og syklister.

Vi ser allerede nå at hvis vi bygger fire felt helt frem til Braut, vil bilkøen i rushet flytte seg nordover og dette kan gi mer trafikkavviklingsproblemer i Kleppe sentrum. Det kan virke ulogisk, men jeg kan forsikre om at vi har flinke folk med spisskompetanse på trafikkanalyser som ser på disse tingene.

Pengesløsing og 
sykkelstamvegen

Det kompliserte er at vi må ha midler, altså få tildelt penger, før vi kan begynne å bygge, og i flere tilfeller også planlegge større prosjekt. Hovedregelen er at vegarbeid på fylkesvegnettet skal bekostes av fylket og være i tråd med fylkesvegprogrammet som vedtas politisk hvert fjerde år.

På og langs riksvegnettet kan det søkes om penger til vegprosjekt av staten over statsbudsjettet. Dette er en innfløkt prosess og for å få godkjenning til bygging, må prosjektet komme med i NTP (Nasjonal Transportplan) som også vedtas hvert fjerde år.
I tillegg har vi i Rogaland flere bompengepakker. En bompengepakke inneholder en rekke utbyggingsprosjekt som skal finansieres av bompenger. I Bypakke Nord-Jæren bidrar også staten med penger som skal finansiere store prosjekter som har en stor miljøgevinst og som bidrar til det såkalte nullvekstmålet. Dette betyr at all framtidig økning i private reiser skal gjøres med kollektiv, sykkel eller til fots.

Sykkelstamvegen langs E39 og Bussveien er prosjekt som gjør det mer attraktivt, og folk sparer tid, på å velge sykkel eller kollektiv i stedet for bilen. Derfor er vi uenige i at Sykkelstamvegen er sløsing av penger og et typisk «kjekt å ha-prosjekt». Prøv gjerne å sykle mellom Sandnes og Forus Nord, eller hele veien til Stavanger. Tror ikke at du etter turen mener at fremkommeligheten er mer enn god nok.

Når sykkelstamvegen er bygget, vil det også langs strekningen bli færre «transportsyklister» som konkurrerer om plassen med skolebarn langs gang- og sykkelveger i boligområdene. Dette bidrar positivt også for dem som beveger seg til fots i nærområdet, og ikke bare syklistene.

Vi i vegvesenet er veldig stolte av dette prosjektet og staten har til og med innført dette som en ny standard omtalt som Supersykkelveier og ønsker at flere storbyområder ser til hva vi har fått til i Stavanger. I tillegg er det gitt signaler om at hele prosjektet kan finansieres med statlige midler (altså ikke tas fra bompenger).

Sykkelstamvegen konkurrerer uansett ikke om penger som kan brukes på vegene langs fylkesveg 44 og fylkesveg 505 på Jæren!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...