Sandnesposten A/S

På fem år har Sandnes halvert antallet bostedløse

SMÅHUS: Katharina Hovland er rådgiver i fagstab levekår. Hun er glad for reduksjonen i antallet bostedsløse, og mener at neste steg nå er å satse videre på forsterkede småhus. Foto: Håvard Ovesen

Antallet bostedløse i Sandnes er halvert siden 2012, men målt per 1000 innbyggere er tallet fremdeles nest høyest i landet. Rådgiver Katharina Hovland mener at det viktigste nå er å satse på å etablere flere småhus.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

BOLIG: Siden 2012 har antallet bostedløse i Sandnes blitt redusert fra 244 til 110, en reduksjon som tilsvarer 55 prosent. Der det for fem år siden var hele 3,6 bostedløse per 1000 innbyggere, er det tilsvarende tallet nå 1,47. Det viser tall utarbeidet av by- og regionsforskningsinstituttet NIBR. Men selv om det er en formidabel nedgang, er det liten grunn til å hvile på laurbærene. For i hele Norge er det bare Bergen som har flere bostedløse per 1000 innbyggere.

Les også: – Ingenting er viktigere enn egen bolig

Rådgiver i fagstab levekår, Katharina Hovland, forteller at det relativt høye tallet bostedløse skyldes flere faktorer. En av dem er at kommunen er flink på kartlegging, og at færre dermed går under radaren. I tillegg har Sandnes over tid hatt relativt få kommunale boliger sammenlignet med andre, større kommuner. Samtidig har regionen opplevd en voldsom befolkningsvekst, noe som har gjort det enda vanskeligere for utsatte grupper å finne sin egen bolig.

– Helhetlig arbeid

Likevel, en reduksjon på over 50 prosent i løpet av fem år er ikke til å kimse av.

– Vi er svært glade for dette resultatet, og tallene bekrefter også det vi har sett i egne rapporter underveis, sier Hovland.

– Hva har Sandnes gjort riktig for å oppnå en så drastisk nedgang?

– Vi fikk en boligsosial pris i 2016, og begrunnelsen for den var det langsiktige og strategiske arbeidet som blir gjort for å få ned bostedløsheten. Arbeidet som blir gjort er veldig helhetlig, og tungt forankret i både den politiske og administrative ledelsen. Vi har ikke bare gjort enkelte ting, men sett på helheten, sier Hovland.

Antallet kommunale boliger har økt, samtidig som satsingen på en egen boveileder hos NAV, som skal hjelpe dem som av en eller annen grunn sliter på leiemarkedet, har vist seg å være vellykket. På samme tid har det vært et poeng å få mennesker som bor i kommunale boliger over i andre, permanente løsninger, for eksempel ved å hjelpe dem med å få startlån til å kjøpe egen bolig. I tillegg har Housing first-prosjektet blitt tatt videre i driften.

Drahjelp fra oljenedtur

Hovland legger ikke skjul på at enkelte ytre faktorer også har gitt satsingen vind i seilene.

– Det er klart at den nedadgående konjunkturen i oljemarkedet har gitt et lettere leiemarked, noe som har spilt sammen med kommunens tette innsats, sier hun.

En av de mest gledelige nyhetene er at det er langt færre personer med daglig omsorg for barn som er uten bosted enn det var i 2012. Da var det rundt 50. I dag er tallet færre enn fem.

– Det har vært en klar og tydelig målsetting at bostedløse som har omsorg for barn skal prioriteres når det kommer til kommunale boliger og boveileder. Vi jobber også veldig forebyggende slik at folk ikke skal havne i midlertidige boforhold, og gir hjelp til å finne bolig raskt, sier Hovland.

Sammensatt problematikk

Men alt er ikke like rosenrødt. For om antallet bostedløse er mer enn halvert, sliter mange i den gjenværende gruppen med tidvis svært sammensatt problematikk. Kartleggingen viser en sterk økning i andel bostedsløse med rusavhengighet (80 prosent) og psykisk lidelse (37 prosent). Dette ligger betydelig over 2012-tallene og tall for hele landet.

En av gruppene som har mer sammensatte problemer nå enn i 2012, er de bostedløse under 25 år. Dem er det 26 av i Sandnes. Av disse er 58 prosent rusmiddelavhengige og 54 prosent har en psykisk sykdom. Over en tredjedel av gruppen sliter med begge disse to problemstillingene samtidig.

Over 70 prosent av de som er bostedløse er såkalt langvarig bostedløse. Dette er en andel som er langt høyere enn i 2012, og også over landsgjennomsnittet. Over 90 prosent av de langvarig bostedløse i Sandnes er avhengige av rusmidler.

Hvis du skulle ønske deg ett tiltak for å ytterligere redusere bostedløsheten, hva ville det vært?

– Å få etablert småhusene som vi allerede har en plan på er det viktigste som kan skje. Slike småhus er en god boform for noen av de gruppene som gjenstår, sier Hovland, og trekker også fram videre satsing på Housing first.

– Og så må vi fortsette det utrolige tverrfaglige, helhetlige, strategiske arbeidet som foregår i hele kommunen, hvor alt fra planmyndigheter, til byggesak, eiendomsselskap, oss på tjenestesiden, og alle de andre som er med på å gi denne boligsosiale politikken en retning er involvert. Det er vi gode på, og det skal vi fortsette med, slår Hovland fast.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...