Sagbruket fant opp helt ny byggeteknikk

KJERNEVED: Slik ser Riska Sagbruks laftetømmer av kjerneved ut. Foto: Frode Olsen

På Riska har kloke hoder tryllet fram et splitter nytt byggesystem. Den nymoderne lafteteknikken er allerede tatt i bruk ved oppføring av fire større driftsbygninger i landet.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

NYVINNING: Sagbruk er neppe det først folk tenker på når det kommer til innovasjon og nye oppfinnelser. Riska Sagbruk har likevel brukt det siste halve året på nettopp det å utvikle en helt unik type byggeteknikk i tre.

Daglig leder Rune Skjørestad forteller at tre personer av i alt syv ansatte, har jobbet frem laftemetoden. Riska Sagbruk har søkt patent på det som må anses å være en revolusjonerende utvikling av det å lafte tømmer.

– Metoden er noe vi på Riska Sagbruk har forsket på og utviklet helt selv. Ved å benytte kjerneved kler vi både innsiden og utsiden av bygningene samtidig. Kjerneveden av gamle furutrær har gjennom naturlig opptak av harpiks gjort dem vedlikeholdsfrie, forteller Skjørestad til Sandnesposten.

Inntrengning av vann har tidligere alltid vært en utfordring når det kommer til å bygge med lafteteknikk. Det mener Skjørestad å ha funnet en løsning på. Kjerneveden blir nemlig høvlet på det som skal være en unik måte. En særegen vannkant fører til at regnværet ikke trenger inn mellom trelagene.

Saken fortsetter under bildet

GRÜNDER: Rune Skjørestad er daglig leder ved Riska Sagbruk. Foto: Trond Eirik Olsen

– Lego for voksne

– Metoden vi har utviklet blir av mange kalt for Lego for voksne. Kjerneveden er konstruert på en måte som gjør at materialene enkelt kan bankes sammen uten at det skal enormt mye kunnskap til. Lafteteknikken kan i grunnen brukes til alle tenkelige typer bygg, helt fra garasjer til driftsbygninger som fjøs, sier han.

Skjørestad avslører at teknikken og kjerneveden allerede utgjør fire fjøs og driftsbygninger. De er spredt utover Rogaland og med ett innslag i Nordland.

– Vi gikk i markedet med dette i fjor høst etter at søknaden for patent til byggesystemet var levert. Bedriften har allerede levert fire større driftsbygninger, i tillegg til noen mindre boder og lignende. Riska Sagbruk har nå driftsbygninger i Sandnes, på Strandalandet og i Sirdal. I Steigen, et stykke fra Bodø i Nordland, er det også ført opp driftsbygning. Størrelsene varierer fra 400 til 650 kvadratmeter, avslører medoppfinner Skjørestad.

– Unikt innemiljø

Han forteller at lafteteknikken passer utmerket til fjøs og andre driftsbygninger. Fuktige dyr utgjør ikke den samme utfordringen som tidligere.

– Dyr som kyr og sau bærer ofte med seg fuktighet inn i fjøsene. Det flotte med lafteteknikken og bruk av kjerneved er at fuktigheten blir absorbert av tremassene. Den samme fuktigheten blir frigitt fra tømmeret ved tørke og varme. Uavhengig av hvilken type bygning som blir reist ved hjelp av kjerneved, tør jeg love et unikt innemiljø, sier Skjørestad.

På tross av at den daglige lederen har føttene godt plantet på jorden, legger han ikke skjul på at følelsen blant oppfinnerne og øvrige ansatte er god.

– Det å produsere noe eget er veldig kjekt. I tillegg jobber vi med kortreiste råvarer fra Rogaland og Agder-fylkene, smiler Skjørestad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...