Sosialhjelpsutgiftene økte med 48 prosent på fire år

ØKER: Kommunens utgifter til sosialhjelp har steget med 48 prosent de siste fire årene. Foto: Håvard Ovesen

På fire år har kommunens utgifter til sosialhjelp steget med 48 prosent. Og andelen unge sosialhjelpsmottakere er den som stiger mest.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 07.08.2017 kl 18:56

SOSIALHJELP: På fire år har kommunens utgifter til sosialhjelp økt med hele 48 prosent. Ifølge en rapport fra Rogaland Revisjon skyldes utviklingen en økning i antallet sosialhjelpsmottakere, som igjen skyldes at Sandnes i perioden har opplevd større arbeidsledighet.

Sandnes har tidligere hatt en relativt lav andel sosialhjelpsmottakere, men de siste syv årene har utviklingen gått feil vei. Sandnes ligger nå over snittet for storbyene i Norge. Særlig har veksten blant unge sosialhjelpmottakere mellom 18 og 24 år vært stor. På dette feltet er Sandnes langt over de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med, sier rapporten, som er utarbeidet på vegne av kommunen.

Går fra aktivitet til tiltak

For de under 25 som mottar sosialhjelp har kommunen siden 2014 hatt aktivitetsplikt gjennom det såkalte UKA-programmet. UKA står for Ung Kompetent Arbeidssøker. Målet er at minst 60 prosent av de som er innom programmet skal over i arbeid, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet når programmet er avsluttet. Det målet har blitt nådd med god margin. Hele 71 prosent av programdeltakerne går over til jobb, utdanning eller arbeidsrettet aktivitet. Men de fleste går over i andre tiltak. Kun 27 prosent går over til jobb eller utdanning.

Rogaland Revisjon har tatt en kvalitativ undersøkelse av ungdommer i UKA-programmet og funnet fram til enkelte fellestrekk: Søknadene om sosialhjelp er midlertidige tiltak i påvente av skole- eller studiestart, oppstart av arbeidstrening, eller første lønnsutbetaling i ny jobb. Noen skylder også penger etter å ha begynt og sluttet i ulike private utdanninger. Et klart flertall av de unge sosialhjelpsmottakerne på UKA-tiltak er unge menn med innvandrerbakgrunn.

Mangler penger til livsopphold

Ungdommene søker sosialhjelp fordi de ikke har jobb og mangler penger til livsopphold. Flere av dem søker for å kunne betale husleie til foreldrene. De har ofte vært innom ulike utdaninningsløp allerede, men har sluttet uten å fullføre. Noen har ikke karakterer til å bli tatt opp på den utdanningen de ønsker, andre vet ikke hva de vil, og noen sliter også med vanskelige forhold hjemme.

I snitt mottar de unge sosialhjelp i 5,2 måneder. Også dette er lenger enn snittet for storbykommunene, og et stykke over NAVs mål om at stønadslengden ikke skal overstige 5,2 måneder. På den annen side gikk stønadslengden svakt ned fra 2015 til 2016, noe som gir håp om at NAVs tiltak virker.

Rapporten fra Rogaland Revisjon anbefaler kommunen å lete etter årsakene til at andelen unge sosialhjelpsmottakere har økt så mye, slik at en kan sette inn målrettede tiltak mot denne gruppen, styrke brukermedvirkningen, samt vurdere andre tiltak som kan få ned stønadslengden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...