Stadig flere bønder tvinges til å legge ned

DEDIKERTE: Morten Malmin og Kristine Hognestad driver hver sin gård. De forteller om store utfordringer i hverdagen når det kommer til at inntjeningen ikke står i stil til produksjonskostnadene. Foto: Frode Olsen

På gårdstunet til Morten Malmin står to oppgitte bønder. De forteller at det å drive gård i dag nesten er klin umulig

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 24.06.2017 kl 21:52

Fra gårdstunet til Morten Malmin og hans familie har man god utsikt til flere andre gårder i Julebygda. Tilsynelatende er alt normalt, men synet bedrar, for det er et fåtall av driftsbygningene som er i daglig bruk. Mange bønder blir tvunget til å legge ned driften, og leier heller ut sitt eget jordsmonn til andre. Det skjer fordi det lønner seg rent økonomisk. Morten Malmin forteller at regnestykket er enkel matematikk.

– Forholdet mellom produksjonskostnadene for en bonde står overhodet ikke i stil til inntjeningen. Regnestykket går rett og slett ikke opp. Mange leier ut jorden fordi det lønner seg, og det er på mange måter trist med så mange tomme driftsbygninger som vi ser i dag, sier han.

Sivil jobb utenom

Morten Malmin har overtatt gården etter sin far Magne David. Dedikasjon og tradisjon er avgjørende for at Malmin orker å holde det gående. Foruten arbeider med gårdsdriften må også Malmin ha100 prosent sivil jobb.

– Jeg har valgt å fortsette fordi jeg trives veldig godt med arbeidet. Jeg har hatt mange kjekke dager her. Både i barndommen og som voksen. Jeg tok faktisk landbruksutdannelsen på Øksnevad sammen med Kristine, sier han.

Hun driver en annen gård i Julebygda sammen med sin mann Jan Erik. Småbarnsfamilien er også avhengige av at mannen er i full jobb, mens hun arbeider på gården.

– Jan Erik og meg hoppet i det da vi var 20 år gamle. Da ville ikke svigerfar drive videre. Det er som Morten Malmin sier, utenkelig å drive gård uten en sterk interesse for faget, men jeg synes det er helt feil at maten skal produseres på ren velvilje og guts, sier hun.

Kostbart

Bøndene forteller at driftsutgiftene med tanke på vedlikehold av utstyr, rørleggere, elektrikere og avløsere spiser opp inntekten fra driften. I tillegg må bøndene forholde seg til løsdriftskravet.

– Mange bønder sitter gjerne med båsfjøs fra 80-tallet. For å drive løsdrift må man bygge om og investere i melkemaskin. Det igjen medfører flere kyr, mer utgifter til dyremat, større siloer og mer arbeid, uten at inntjeningen klarer å dekke opp for utgiftene. Det er en av årsakene til at mange leier ut jorden sin. For å drive en gård på vår størrelse gård det med cirka to til tre årsverk, sier Hognestad.

Ferie er så å si et fremmedord for bøndene.

– Vi pleier å ha en uke på sommeren, sier Malmin.

Bøndene får selvsagt støtte fra staten i form av innovasjonsmidler og investeringsstøtte. Samtidig hjelper toll- og jordvernet mot den tøffe konkurransen fra andre land som for eksempel Danmark. Det er likevel ikke nok.

– Gapet mellom utgifter og inntekt blir stadig større. Det er veldig trist å se nedbyggingen som foregår i norsk landbruk og i vårt område. I traktene rundt Julebygda finnes det et flott miljø med mennesker som hjelper hverandre, men vi blir stadig færre, sier Kristine Hognestad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...