Sandnesposten A/S

Samlivsbloggen: Ulik lystrespons for kvinner og menn

SEXOLOG: Samlivsblogger Marte Andersen Jacobsen deler sine råd med Sandnespostens lesere hver 14. dag.

Forskning viser at vi kvinner ikke har de samme seksuelle lystresponsene som menn.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 17.06.2017 kl 22:24

SAMLIVSBLOGGEN: Vi kan si at lyst er i stor grad en ren mental prosess. Få kvinner opplever spontan lyst. Hvis de setter av tid til seksualitet kan de føle opphisselse, i denne fasen skjer det noe fysisk med kroppen. Det kommer blodtilførsel til underlivet og flere kvinner blir våte, får økt blodtrykk og hyppig pust.

Vi sier at for de fleste kvinner er lysten responsiv. Det vil si at den kommer med berøring og stimulering. Emily Nagoski hevder at en av tre kvinner har responsiv form for sexlyst og i det motsatte enden har kun 15 % den klassiske spontane formen og resten av kvinnene befinner seg et sted midt imellom.

Nyere forskning har vist at hvis sex ikke fungerer for deg som premie f. eks at du ikke blir tilfredsstilt av partner og synes sex er kjedelig, mister du lysten. Systemet fungerer bare så lenge sex tjener hjernen som en belønning. Forskeren Nagoski mener at kvinners hjerne nesten ikke klarer å plukke opp signaler fra underlivet. Det kan forklares slik: Se for deg at hjernen troner på toppen av kroppen som en følsom direktør. Kroppsdirektøren mottar hele tiden signaler fra kroppen, som den tolker og setter sammen til et finstemt bilde. Nervesystemet vårt og signalene det sender til hjernen, er bygd opp veldig enkelt, litt som en kode i en datamaskin der alt enten er 0 eller 1. Kvinner har en signalvei som sier «kjør», kalt eksitasjon og en annen som sier «brems», eller inhibisjon.

Balansen mellom signalene som sier eksitasjon og signalene som sier inhibisjon, bestemmer til en hver tid hva hjernen beslutter å gjøre med kroppen. Hvis brems tråkkes hardest ned, spiller det ingen rolle om du samtidig gasser litt på. Det er summen som er avgjørende. Forestill deg at hver av grunnene som får deg til å ville ha sex – bevisst og ubevisst – er et lite trykk på bremsen. Eksempler er stress, depresjon, dårlig kroppsbilde, skyldfølelse og frykt for ikke å få orgasme.

Disse lette trykkene på bremsen kan hope seg opp slik at bremsen trykkes helt ned mot gulvet, og gir full stopp. For at vi skal la være å tråkke kraftig på bremsen, må hjernen få et enda kraftigere signal som sier kjør. For eksempel kjærlighet og nytelse. Premien må være større en innsatsen.

Av og til skjer det av seg selv f. eks når vi er forelsket, mens ellers så er det viktig at kjør-signalene får lov å dominere og at brems-signalene blir svakest mulig. Les gjerne mer om hennes forskning i Come as you are. Vil du har annen informasjon ta gjerne en titt på min hjemmeside www.sexolog-maj.no.

Marte Andersen Jacobsen fra Sandnes jobber som sexolog og har kontoradresse i Langgata.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...