Vår livs kamp – derfor saksøker vi staten

Lodve Haaland.

«Vi som står igjen i pelsdyrnæringen i Norge i dag, er verdens beste pelsdyrbønder. Useriøse aktører er forlengst kastet ut», skriver Erik og Beate Hobberstad og Lodve Haaland i denne kronikken.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 15.12.2018 kl 22:12

DEBATT: Vi ble lurt til å tro at en grundig demokratisk prosess og et tydelig vedtak fra Stortinget betød at vi kunne satse. Det gjorde vi også til gagns. Nå ønsker regjeringen å innføre forbud mot pelsdyrhold. Et forbud som vil ta fra oss levebrødet og gjøre oss til gjeldsslaver. Derfor saksøker vi nå staten. Vi mener at det ikke er lov å gjøre det regjeringen nå ønsker.

De siste årene har vi investert til sammen 18 millioner kroner i moderne og dyrevennlige produksjonsanlegg for mink her i Rogaland. Disse pengene risikerer vi nå å tape på grunn av regjeringspartienes lukkede forhandlinger på Jeløya.

Da Stortinget lovet bærekraftig utvikling for pelsdyrnæringen i januar 2017 var det etter en ti år lang faglig debatt. Dyras velferd var god, var konklusjonen, og vi kunne satse. En av oss solgte melkekvoten for å satse alt på pelsdyr. Den andre ble forelder til tvillinger, våre fremtidige arvinger. Nå er dyrebar småbarnstid blitt til en krevende periode med stor usikkerhet rundt egen fremtid.

Vår investering i landbruket kan bli skjebnesvangert hvis god dyrevelferd ikke er verdt noe og regjeringens næringsforbud går igjennom. Mange pelsdyrbønder stolte valghøsten 2017 på Høyre og Fremskrittspartiet. De sto både i partiprogrammene og retorikken stødig for å videreføre familietradisjoner og inntektsgrunnlaget til nye generasjoner, så lenge dyrevelferden fortsatte å være i verdensklasse.

I januar 2018, noen måneder etter valget og ett år og 5 dager etter at et bredt flertall i Stortinget stemte for videreføring, satte plutselig Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre en ti år lang og åpen prosess til side. Jeløya-plattformen gikk sjokkerende inn for å forby hele næringen. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke endret standpunkt, men ofrer 500 arbeidsplasser og 350-500 millioner kroner i årlige eksportinntekter i ren politisk hestehandel. Vi fikk livsgrunnlaget vårt revet bort under oss, uten engang å få komme til orde i saken. Det fikk heller ikke Stortinget, Mattilsynet, bondeorganisasjonene eller noen andre.

Grunnlovsekspert og tidlig sivilombudsmann og høyesterettsadvokat Arne Fliflet har vært krystallklar: Det regjeringen har gjort er i strid med Grunnlovens § 110. Han mener at norske pelsdyrbønder gjennom den grundige prosessen som førte frem til vedtaket i 2017 fikk en berettiget forventning (garanti) om å få kunne fortsette næringen sin.

Det var jo også på bakgrunn av dette vedtaket at mange la planer og satte i gang med større investeringer på gårdene sine. Flere av oss investerte hundretusenvis av kroner mellom stortingsvedtaket og hestehandelen. Det skaltes og valtes med både oss og livene våre.
Nå er vi fem bønder som har gått til sak mot staten for å stoppe uretten vi er blitt utsatt for av den norske regjeringen. Vi finner oss ikke i at levebrødet blir tatt fra oss. Vi finner oss ikke i å sitte igjen med regningen av Jeløya-nachspielet.

Vår sak er viktig for flere enn oss som er direkte involvert i søksmålet. Vi går til kamp for alle pelsdyrbønder, tidligere som fremtidige. Dette handler også om alt annet næringsliv i Norge. Om regjeringen kan legge ned en næring som ikke skader hverken samfunnet eller andre, hva vil det bety for forutsigbarheten for andre? Hva om Venstre og dyrevernssektene neste gang sier at det er kylling- eller grisebønder de har noe mot, uavhengig av hva Mattilsynet eller andre sier? Det går rett og slett ikke an å skalte og valte med næringsliv og generasjonsverdier slik.

De ti siste årene har pelsdyrbøndene bidratt med rundt 5 milliarder i eksportinntekter, i et landbruk som ellers mottar store overføringer fra staten. Pelsdyrnæringen har blitt kunnskapsbasert og digitalisert. Nå står en ny generasjon unge bønder klare, med en profesjonalitet som ikke står tilbake for noen annen gren av landbruket – hverken her hjemme eller internasjonalt.

Vi som står igjen i pelsdyrnæringen i Norge i dag, er verdens beste pelsdyrbønder. Useriøse aktører er forlengst kastet ut. Vi har det strengeste kontrollregimet og de laveste skadetallene av samtlige dyrehold. Vi kan bevise at dyra våre har det bra. Selv Trine Skei Grande skrøt av det hun så da hun var på gårdsbesøk for noen år siden. Det er ikke lovhjemmel for å innføre et næringsforbud mot den beste i klassen. Det er definitivt ikke god dyrevelferd å gi produksjonen til land som ikke kan sammenlignes med det høye nivået vårt.

Vi finner oss ikke i den behandlingen norske pelsdyrbønder er blitt utsatt for av såkalte dyrevernsaktivister og politikere. De skalter og valter med oss, som om vårt bidrag til samfunnet og Distrikts-Norge ikke betyr noe som helst.

Norske pelsdyrbønder har allerede fått merket den politiske hestehandelen på kroppen til tross for at Stortinget ikke har vedtatt avvikling av jobbene våre. Bankene har strupt igjen pengesekken, i frykt for at et forbud skal påføre dem tap. Mange bønder opplever at det er vanskelig å få driftskreditt og lån til investeringer i enda bedre dyrevelferd. Andre bønder opplever at eiendomsverdien deres er halvert som følge av Jeløya-plattformen. Investeringer er i praksis gjort verdiløse over natten. Dette er absolutt ikke greit!

Vi trodde på politikerne som sa at det er viktig med stabile og langsiktige rammevilkår for næringslivet. Vi trodde at det norske systemet beskyttet enkeltpersoner og næringer mot urettferdig og tilfeldig rasering. Nå er det opp til domstolene å bestemme om vi tok feil.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...