Varsler eiendomsskatt på «verk og bruk»

Ønsker også debatt om ordinær eiendomsskatt

INNFØRER NYE SKATTER: Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) er tydelig på at han mener innføring av eiendomsskatt er naturlig.

Stanley Wirak (Ap) sier til Sandnesposten at kommunen mest trolig vil innføre eiendomsskatt på «verk og bruk». Samtidig ønsker han en åpen debatt i Sandnes Arbeiderparti omkring innføring av ordinær eiendomsskatt.

Sandnesposten
Sandnesposten A/S

Publisert:

Sist oppdatert: 15.02.2018 kl 11:33

For første gang på lang tid tok ordfører Stanley Wirak (Ap) ordet eiendomsskatt i sin munn. Anledningen var da Sandnes Arbeiderparti avholdt sitt årsmøte i Folkets hus. Wirak er ikke sikker på om innføring av ordinær eiendomsskatt i Sandnes er det rette, men ønsker debatten velkommen.

– Jeg mener ordinær eiendomsskatt er en debatt vi i Arbeiderpartiet bør ta. Ved sist valg sa vi at eiendomsskatt var uaktuell politikk, og jeg heller nok etter hvert i retning av at det kanskje ikke er nødvendig for Sandnes, men ønsker likevel at vi belyser temaet gjennom debatt, sier Wirak.

Ikke påtvunget

Ordføreren på påpeker at Sandnes kommune ikke lever fra hånd til munn, og at den økonomiske situasjonen ikke påtvinger ordinær eiendomsskatt i nær fremtid.

– Kommunen har god økonomi. Dersom vi måtte foretatt store kutt i for eksempel skoleverket så ville ting kanskje blitt vurdert annerledes. Vi ser også at andre kommuner som opererer med eiendomsskatt ha de samme utfordringene som oss. De bruker bare mer penger. Det er bare å ta et blikk på Stavanger, sier Stanley Wirak.

På tross av at ordføreren ønsker debatten velkommen, mener han at det å skulle gå til valg med politisk agenda som tilsier eiendomsskatt på langt nær vil være en vinnersak.

– Vi har gjort undersøkelser i eget parti som viser at rundt 70 prosent av medlemmene er i mot eiendomsskatt. Eiendomsskatt er ingen vinnersak, men jeg tror debatten kan belyse temaet på en måte som vil være positiv, sier han.

Vil ha skatt på «verk og bruk»

Stanley Wirak er ikke i tvil om at kommunen må innføre eiendomsskatt på «verk og bruk». Spesielt med tanke på de store inntektene forbundet med Lyses kraftanlegg i Forsand.

– I mitt hode er vi nødt til å innføre skatt på «verk og bruk». Hvis ikke går vi glipp av betydelige inntekter. En slik avgjørelse tror jeg de aller fleste skjønner er nødvendig for vår økonomi. Det er snakk om en helt spesiell skattetype, sier Wirak til Sandnesposten.

Frp-nei

Arbeiderpartiet gikk altså til forrige kommunevalg med klart nei til noen form for eiendomsskatt. At de tenkte likt med Fremskrittspartiet, har også vært medvirkende til at posisjonssammensetningen i Sandnes har fungert.

Varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) sier han tror avstanden Arbeiderpartiet tok til eiendomsskatter førte til gode valgresultater.

– Det er sterk motstand blant folk mot eiendomsskatt i Sandnes. Fremskrittspartiet kommer ikke til å endre politikk selv etter sammenslåingen med Forsand. Vi setter rekord i kommunesektoren og har god økonomi. Vi har vist at det å drive en kommune uten eiendomsskatt er fullt mulig. Det blir opp til det nye bystyret i 2020 å ta avgjørelsen. Hvem som da sitter i posisjon vet vi jo først etter kommunevalget i 2019. Fremskrittspartiet er tydelige i dag. I 2020 kommer vi til å være like tydelige. Vi ønsker ikke innføring av noen former for eiendomsskatt, sier han.

Nytt regelverk gir nye muligheter

Ordfører i Forsand, Bjarte Sveinsvoll Dagestad (H), opplyser om at regjeringen innfører et nytt regelverk når det kommer til eiendomsskatt på «verk og bruk».

– Bestemmelsen «verk og bruk» utgår etter 2019. Regjeringen har bestemt at det som tidligere var «verk og bruk» for hele kommunen, i fremtiden kan gjelde for bare kraftverk, vindkraftverk, kraftnett og anlegg omfattet av særskattereglene for petrolium, sier Bjarte Dagestad.

Det betyr at ordinære næringsdrivende ikke blir rammet ved innføring av eiendomsskatt for selskap som benytter seg av de store naturressursene.

–Min personlige mening er at det vil være lurt av nye Sandnes kommune å benytte seg av det nye regelverket. Jeg må presisere at dette skal bestemmes av det nye bystyret i Sandnes, og at dette ikke er offisiell politikk fra nye Sandnes Høyre, men jeg tror løsningen med avgifter for de store kraftaktørene vil være fornuftig. I dag utgjør dette rundt 70-80 millioner kroner, sier Dagestad.

Ordføreren i Forsand er opptatt av at en slik løsning vil være til gunst for de næringsdrivende i Sandnes, samt forlokkende på nyetableringer.

– Jeg tenker det er rett og rimelig at kraftselskapene som legger beslag på store naturressurser betaler tilbake til kommunen hvor de opererer. Dersom kommunen ikke innfører beskatningen, vil 28 prosent av overskuddssskatten til disse selskapene da gå til staten og ikke til kommunen, sier Dagestad.

Han mener at det å skille ut vanlige næringsdrivende vil være smart av Sandnes.

– Av disse pengene vil det være mulig å opprette et næringsfond som igjen kan virke positivt med tanke på næringslivet og dem som ønsker å etablere seg i Sandnes. Jeg mener det er riktig at de store aktørene betaler skatter, mens andre næringsdrivende blir skilles ut gjennom det nye regelverket, sier Dagestad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...